Et telemarked for drømmere

Som man summerer politiske partiers ønsker om oppslutning før et valg, kan man summere hva aktørene i det nyliberaliserte norske telemarkedet ønsker av markedsandeler. Hvis alle skulle få det de higer etter, måtte det norske markedet vært mye, mye større enn det virkelig er.

De tre T'er - Telenor, Telia og Tele 2 - er i full gang med å kjempe om telekundenes gunst. Informasjonsdirektører og informasjonsbyråer er satt i alarmberedskap, mens pressemeldinger og pressekonferanser med innlagt lunch planlegges for Oslo-områdets telejournalister.

Nå skal telesjefer og direktører vise at styrerommenes prognosemakere og eiernes forhåpninger kan omsettes i markedsandeler og sorte bunnlinjer.

Telenor har allerede meldt seg på i priskampen, men ikke på fastnettet som skal finansiere seg selv. Statsaksjeselskapets konsernsjef Tormod Hermansen har mange ganger sagt at selskapet i verste fall risikerer å miste 30 prosent av markedsandelen i telekommarkedet til de nye aktørene i løpet av fire-fem år.

Ser en på utviklingen i land som Sverige og Storbritannia er det ikke urealistisk å gå ut fra at Telenor vil miste et sted mellom 10 og 30 prosent av sin markedsandel.

Hva så med de andre aktørene som har eiere med langsiktige ambisjoner og penger på bok?

Hans Erik Holm i Oslo Energi fortalte på Nortibs høstkonferanse på Hamar i fjor at energiselskapenes telekomvirksomhet, ElTele, skal være den nest største teleoperatøren i Norge om 10 år, med en markedsandel på 15 prosent.

Telia har for lengst begynt hardkjøret mot Soria-Moria; å bli en reell konkurrent av Telenor i Norge. For å demonstrere denne intensjonen kjøpte Telia blant annet høsten 1996 det som var tilgjengelig av annonseplass i en mandagsutgave av landets største næringslivsavis.

- Innen år 2005 skal vi ha en markedsandel innen telekom i Norge på mellom 20 og 30 prosent, sa daværende leder for Telias Norges-satsing, Terje Nordahl.

Tele2s administrerende direktør i Norge, Kenneth Gustafsson, sa til egen pressemelding i fjor høst at selskapet skal ta 10 prosent av det norske telemarkedet.

NetCom er i skrivende stund landets nest største telekomoperatør med en halv milliard kroner i omsetning i tredje kvartal i fjor. Administrerende direktør Gert Munthe har ikke vært alt for klar i hvor stor del GSM-operatøren skal ha av fremtidens telekommarked. ElTele antar imidlertid at selskapet har vel fire prosent av totalen i dag, og dobler markedsandelen på 10 år. Og om NetCom får suksess med sin trådløse filosofi burde ikke 10 prosent være fjernt, i hvert fall som et utgangspunkt.

Legger vi følgende to forutsetninger inn i dette unøyaktige regnestykket

  • at alle som har meldt sine markedsandeler, som for eksempel Tele 2, har minst 10 år på seg til å oppnå uttalte mål,
  • og at ingen av teleutfordrerne avgir markedsandeler til sine konkurrenter,

ja, da sitter vi igjen med teleoperatørenes ønskemarked.

ElTele, Telia, Tele2 og NetCom har alene planer om å ta markedsandeler på 55-65 prosent. Med Telenors 70-90 prosent, som jeg regner som minimum også om 10 år, vil det norske telekommarkedet komme på rundt regnet 135-155 prosent!

Og da har jeg ikke regnet med alle de andre som også har ambisjoner om å spise sin del av kaka - som Global One, telemeglerne NETnet og Netsource, samt alle de øvrige som mener de har noe å si og gjøre i denne bransjen med og uten penger og gode ideer.

Dem er det ikke få av: I skrivende stund har snart 30 ulike operatører søkt om og fått tildelt prefiks slik at de kan operere - i dobbel betydning av ordet - på det norske telemarkedet.

Men med ambisjoner som overgår selv det nordmenn orker å ringe for, burde det likevel være nok av anledninger i telekombransjen til å ta andeler. Mon tro om det ikke finnes en slags telekombransjens utgave av Jan Petersen og Høyre også? En aktør som krymper til fordel for sine konkurrenter?

Fasiten blir tilgjengelig om en sånn ti års tid eller deromkring.

Til toppen