Når standardiseringsorganisasjoner fra Europa, Amerika, Japan og Kina møtes senere i år har de en gyllen mulighet til å fremme et - for ikke å si ett - forslag til tredje generasjons mobiltelefonstandard (UMTS) for den internasjonale telekomunionen ITU. Om forslaget vedtas som verdens fremtidige mobilstandard, blir det ikke bare mulig å bruke Internett via mobiltelefonen. En kan også bruke mange andre tjenester som en i dag knapt nok kan tenke seg at mobilen kan ta unna, som for eksempel å se levende bilder med datahastigheter som er 40 ganger høyere enn dagens.
Den norske mobiloperatøren NetCom har et slagord om at fremtiden er trådløs, og det kan vise seg at ETSI-vedtaket kan være det som gjør slagordet til virkelighet. Noen få år ut i neste århundre vil du etter all sannsynlighet kunne ringe til hvem som helst uansett hvor vedkommende måtte befinne seg. Om ikke mobilnettene har dekning, vil roaming med et eller annet satellittelefonsystem sørge for at mobilapparatet gir kontakt uansett geografisk plassering i verden.
Kanskje har verdens telekomoperatører sett det som de nordiske televerkene så allerede på 80-tallet da NMT-mobilsystemene ble utviklet og satt i drift. En felles standard gav ufattelig mange fordeler, og den største av dem alle var at alle kunne ringe til alle i dekningsområdet.
Det lå imidlertid mange interessekonflikter bak ETSI-vedtaket. I kontrollrommet satt Ericsson med sikkert grep om spakene, godt assistert av Nokia, og heiet fram av verdens største telekomoperatør, japanske NTT. Konkurrentene var fire andre av verdens ledende utstyrsleverandører til mobilindustrien: Siemens, Alcatel, Nortel og Motorola. Disse fire hadde ikke fullt så mange tilhengere. Forberedende sonderinger i Madrid før jul, og i Paris i forrige uke, gav vel 40-60 i favør av Ericsson/Nokia-forslaget.
Det var vel heller ingen overraskelse at utstyrsleverandørene heller samlet seg som det nest beste kompromissforslaget, heller enn å kjøre to parallelle systemer. For i standardiseringssaker må minst 71 prosent av de stemmeberettigete delegatene stemme for et forslag for at det skal anses for vedtatt som standard. De fleste mobiloperatørene allerede hadde varslet støtte til forslaget fra Ericsson og Nokia.
En kommer uansett ikke bort fra at kompromissforslaget - også kalt for ULTRA, som det ble så bred enighet om at ETSI ikke en gang fant det verdt å kjøre avstemmingsrunden, var en modifisert utgave av Ericsson og Nokias utkast til standard. Siemens og Alcatel kastet inn håndkleet da det viste seg at deres forslag ikke hadde noen sjanser. Det ble forøvrig sagt av en ikke navngitt Motorola-kilde at det var Ericsson, Nokia, Nortel og Motorola som gikk seirende ut av kampen, siden det er de selskapene som har CDMA-kompetanse, mens Siemens og Alcatel må starte fra bunnen når systemene skal utvikles.
Løsningen går i korthet ut på at det er i apparatet en finner nøkkelen for det skal kunne ta unna trafikk fra to ulike mobilsystemer. Men dette er nok til at den japanske telekomoperatøren NTT kan støtte forslaget, noe som kan være avgjørende for om en kan realisere alles høyeste ønske; en global mobilstandard.
Så snart ITU har gjort sitt, er det klar-ferdig-gå for en mobilbransje der mobilkunden sitter igjen som seierherre. Med det nye systemet klar til bruk holder det med ett nummer - på den trådløse - uansett hvor i verden det måtte ringe.
