MASKINVARE

Ett steg nærmere raskere produksjon av optiske integrerte kretser

Det er mange fordeler med å bruke lys fremfor elektrisitet – men produsentene sliter med å lage brikker som oppfører seg likt. Nå kan man ha kommet ett steg nærmere.

Forskerne har klart å lage optiske svitsjer basert på mikroskopiske ringer, og kan endre egenskapene til den ved hjelp av lys nær bølgelengdene til infrarødt lys.
Forskerne har klart å lage optiske svitsjer basert på mikroskopiske ringer, og kan endre egenskapene til den ved hjelp av lys nær bølgelengdene til infrarødt lys. Faksimile: Fra forskningsrapporten
31. mars 2020 - 21:00

Det har lenge vært jobbet med å produsere optiske integrerte kretser, altså integrerte kretser der man benytter lys i stedet for elektrisitet – også kalt fotonikk. 

Slike lysbaserte – fotoniske – kretser har en del fordeler fremfor tradisjonelle elektroniske kretser, som lavere energiforbruk og høyere ytelse. Det er imidlertid vanskelig å produsere disse kretsene («Photonic Integrated Circuit», PIC), siden dagens produksjonsmetoder forårsaker for mye variasjon i brikkene som produseres. Dermed vil mange av de produserte brikkene avvike for mye fra spesifikasjonene – og dermed måtte forkastes. Man får «lavere yield», som det gjerne heter. 

Nå skriver IEEE Spectrum at en mulig vei rundt problemet, er å utvikle fotoniske kretser som kan rekonfigureres eller programmeres for å kompensere for små variasjoner som har oppstått under produksjonen av brikkene. En løsning er å bruke et optisk materiale som gjør det mulig å justere materialets brytningsindeks (refraktive indeks) mellom to eller flere ulike tilstander. 

Materiale brukt i solceller

Det har vært forsket på dette tidligere, men mange av materialene som har vært forsøkt brukt har krevd kontinuerlig oppvarming for å endre brytningsindeksen – og kompliserte løsninger for å kontrollere varmen. Med andre materialer igjen har man opplevd dårlig ytelse og signaltap, skriver IEEE Spectrum.

Nylig fant forskerne ut at materialet hydrogenert amorf silisium, som blant annet brukes i tynnfilmbaserte silisium-solceller, har egenskaper som gjør det spesielt egnet til bruk i fotoniske kretser. Ved å utnytte det som kalles Staebler-Wronski-effekten kan man bruke lys eller varme til å endre de optiske og elektriske egenskapene til hydrogenerte amorfe silisium-komponenter, og ved å kjøle det ned sakte i mørket kan man delvis gjenopprette de optiske egenskapene igjen. 

Med denne maskinen testes hver chip. Hver enkelt chip kjøres gjennom et testprogram slik et en er sikker på at de fungerer som de skal. Gaute Myklebust (t.v.) forklarer mens Vegard Wollan og Steinar Myren (sittende) følger med.
Les også

Lager superbrikke fra Trondheim

Staebler-Wronski-effekten er noe man ikke ønsker i solceller, men effekten kan komme til nytte i omprogrammerbare lysbaserte kretser. Forskerne har sett på hvordan et tynt lag med hydrogenert amorft silisium endret egenskaper etter å ha blitt belyst med nesten infrarødt laserlys i 100 timer eller mer, og deretter sakte blitt avkjølt i noen timer i mørket. Lyset kunne øke materialets brytningsindeks med 0,3 prosent, mens nedkjølingen reverserte endringen. 

I en rapport viser forskerne hvordan de lagde rekonfigurerbare optiske svitsjer ved å bruke mikroskopiske ringer av hydrogenert amorft silisium. 

Målet til forskerne er å lage en fotonisk versjon av en FPGA-krets, som er en type elektroniske kretser som kan omprogrammeres etter at den er programmert. 

Du kan lese hele rapporten fra forskerne her

Den nye LUMI-superdatamaskinen i Finland blir blant verdens største.
Les også

Ni europeiske land bygger gigantisk superdatamaskin

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.