GIF-formatet brukes i dag mest til publisering av korte animasjoner hvor avspillingen i en uendelig løkke ofte er en vesentlig del av opplevelsen.
GIF-formatet brukes i dag mest til publisering av korte animasjoner hvor avspillingen i en uendelig løkke ofte er en vesentlig del av opplevelsen. (Bilde: Diverse. Montasje: digi.no)

Graphics Interchange Format

Etter 30 år brukes GIF som aldri før

Til tross for at det så temmelig mørkt ut etter bare 17.

De fleste litt yngre IT-brukere forbinder kanskje GIF med animasjoner i Facebook og på andre websider, men Graphics Interchange Format, som formatet egentlig heter, har blitt brukt og vært gjenstand for kontroverser i mye lenger tid enn som så. 

GIF ble introdusert den 28. mai 1987 av CompuServe, gjennom en kunngjøring i selskapets Picture Support Forum. Allerede på denne tiden, flere år før internett ble kommersielt tilgjengelig, tilbød CompuServe oppringte, nettverksbaserte tjenester, inkludert bildearkiver. 

Problemløser

Men et problem på denne siden var at bildeformatene som fantes, i liten grad var kompatible på tvers av ulike enheter. Dessuten var komprimeringen som ble brukt av andre, vanlige formater relativt lite effektiv, noe som i alle fall hadde betydning for brukere som ønsket å laste ned bildene via trege modemlinjer. 

I tillegg til å kunne vise bilder med en palett på 256 ulike farger hentet fra et 24-bit RGB-fargerom, støttet selv den første versjoner av GIF, kalt GIF87a, animasjoner. To år senere kom det en utvidelse, GIF89a, som introduserte en del nye funksjonalitet. Det er den sistnevnte som fortsatt bruker i dag.

LZW-trøbbel

En utfordring med GIF var komprimeringsalgoritmen som formatet bruker, Lempel-Ziv-Welch (LZW). Dette var patentert teknologi eid av Unisys. CompuServe skal ha valgt teknologien fordi den var populær, men angivelig uten å være klar over patentet.

Unisys brukte tilsynelatende mange år på å finne ut at GIF benyttet LZW, så det var først i 1993 at de to selskapene startet lisensforhandlinger. Julaften 1994 ble en avtale kunngjort, hvor det ble klart at utviklere av programvare som kunne opprette eller lese GIF-filer måtte lisensiere LZW-patentet fra Unisys. Utgivere av GIF-filer som var skapt med programvare uten LZW-lisens, risikerte krav fra Unisys,

Dette førte til betydelig misnøye og til at Portable Network Graphics-formatet (PNG) ble etablert som en royaltyfri konkurrent til GIF. På denne tiden var weben så vidt kommet ut av startgropen og gjorde det mulig for «alle» å publisere innhold. Men støtten for PNG-formatet var begrenset i de nettleserne som var mest populære på den tiden.

Frigitt

Dette førte til betydelige begrensninger fram til den 7. juli 2004, da LZW-patentene hadde utløpt i alle land. Etter dette kunne GIF benyttes fritt. Det tok likevel mange år før dagens GIF-animasjoner ble skikkelig utbredt.

I 2012 ble GIF kåret til årets ord av Oxford Dictionaries USA, men da som et verb med betydning å lage en GIF-animasjon. 

Facebook fikk først støtte for slike animasjoner i 2015, lenge etter at mange andre tjenester så fordelene med å støtte formatet.

Bakgrunn: GIF-patentet utløper denne måneden

«GIF» eller «JIF»?

Det andre store diskusjonstemaet relatert til GIF, handler om hvordan det skal uttales. Mange, i alle fall i Norge, uttaler det med g-lyd, på samme måte som ordet g-en står for, altså «graphics».

Andre mener at g-en skal uttales på samme måte som i gin og ginger. Videoen nedenfor viser hvordan prosjektlederen for GIF selv mener at det skal uttales.

Les også: Googles nye åpen kildekode-algoritme gir vesentlig mindre JPEG-filer

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)
Til toppen