I EU gjelder klare regler som begrenser medlemslandenes adgang til å sprøyte kapital inn i bedrifter som ellers ville gått konkurs. Frankrike er blant dem som har størst problemer med denne regelen, og har kommet i klammeri med EU-kommisjonen for å ha reddet blant annet nøkkelbedrifter som France Telecom, Air France, Alstom (med hele 3,2 milliarder euro) og den gamle lidende IT-kjempen Bull.
Bull har problemer med å komme i pluss, lenge etter omstruktureringen som gjort at det vesentlige av selskapets konsulent- og driftsorganisasjon, blant annet i Norge, ble solgt til Steria. I fjor høst gjorde den franske regjeringen det klart at den ville gjennomføre en regelstridig regningsaksjon, uansett hva EU-kommisjonen måtte finne på.
Les også:
- [15.12.2003] Bull-aksjonærene avviser EU-pålegg
- [28.11.2003] EU torpederer redningen av Bull
- [24.11.2003] Frankrike stadfester EU-stridig redning av Bull
- [28.10.2003] Bull balanserer på kniven
Da hadde EU-kommisjonen advart at et statlig lån på 450 millioner euro til Bull, innvilget våren 2002, skulle vært tilbakebetalt innen juni i fjor. Kommisjonen vedtok å etterforske saken, og regner med å komme i gang i løpet av våren 2004.
Ifølge Computer Business Review, fikk Bull offentlige subsidier tilsvarende to milliarder euro i perioden 1983 til 1993, og nye 1,3 milliarder euro i 1994. Med lånet fra 2002, summerer subsidiene seg til 3,75 milliarder euro på 20 år.
Det nye opplegget fra den franske regjeringen er en detaljert omstruktureringsplan som skal gjelde fra 1. januar 2005, og der både ansatte og aksjonærer skal bidra med frisk kapital – til sammen rundt 33 millioner euro. Det later til å være en forutsetning for planen at statslånet på 450 millioner euro fra 2002 ettergis i samme slengen, som en del av omstruktureringen.
Poenget med datoen 1. januar 2005, er at da er det ti år siden den forrige offisielt erkjente statssubsidieringen av Bull. Dermed er EUs regel om at det må gå minst ti år mellom hver statlig redningspakke for en bestemt bedrift, formelt oppfylt. President Jacques Chirac og hans regjering tror at de har nok innflytelse i EU til å få godkjent at et lån fra 2002, og ettergitt i 2005, kan dateres til 2005 når subsidieregnskapet skal gjøres opp.
