EU advarer medlemsland om spamlover

EU-kommisjonen truer med straffetiltak dersom medlemslandene ikke følger opp vedtak mot spam.

EU-kommisjonen vedtok nye regler om spam og informasjonskapsler («cookies») i juli i fjor. Reglene bygger på det prinsippet at kommersielle e-postmeldinger er forbudt med mindre det foreligger mottakeren har på forhånd uttrykt et ønske om å motta dem. Det er også strenge begrensninger på hva slags informasjon som kan nedfelles i informasjonskapsler, det vil si små filer som nettsteder etterlater på streifernes PC-er.

For å gjøres gjeldende, må de nye reglene inn i medlemslandenes nasjonale lovverk. Fram til november i fjor hadde det ikke skjedd noe, og EU-kommisjonen sendte ut en første advarsel. I går meldte Sverige at de hadde fulgt opp.

    Les også:

Problemet for EU-kommisjonen er at Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Luxemburg, Nederland, Portugal og Tyskland ennå ikke har fulgt opp. Kommisjonen har derfor sendt ut en ny advarsel der de gis en frist på to måneder til å vedta lover med EU-reglene om spam og informasjonskapsler. Hvis ikke vil kommisjonen vurdere søksmål ved Europa-domstolen.

En amerikansk leverandør av spamfiltre, Brightmail, mener spamandelen av all verdens e-post økte fra 46 prosent i april 2003 til 63 prosent i mars 2004. EU-landene er mindre spampreget enn gjennomsnittet, med 53 prosent spam. 80 prosent av spammen i EU stammer fra Nord-Amerika. USAs nylig vedtatte antispamlov bygger på andre prinsipper enn EUs, og oppfattes som en legalisering av uønsket e-post. I USA er det lov å sende uønsket e-post på den betingelsen at e-postens opphav er klart identifisert, og at det er mulig for mottakeren å avgrense seg fra å motta liknende e-post fra samme kilde i framtida. Loven, «Controlling the Assault of Non-Solicited Pornography and Marketing Act», forkortet CAN-SPAM, ble vedtatt i fjor høst og gjort gjeldende fra 1. januar. (Se artikkelen USA legaliserer spam.) Den har ikke ført til noen målbar endring i den stadig økende mengden uønsket e-post.

Til toppen