E-loven og innsamling i bulk

EU-dom slår fast at masseovervåkning er ulovlig: – Den nye loven Stortinget vedtok må skrotes før den trer i kraft

Regjeringen må stanse innføringen, sier Datatilsynet som får støtte fra flere uavhengige juridiske eksperter. Forsvarsministeren sier at de vil vurdere om dommen får betydning for den norske lovgivningen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har hevdet at E-loven er nødvendig og «i tråd med grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat». Arkivbilde.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har hevdet at E-loven er nødvendig og «i tråd med grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat». Arkivbilde. (Foto: Eirik Helland Urke)

Regjeringen må stanse innføringen, sier Datatilsynet som får støtte fra flere uavhengige juridiske eksperter. Forsvarsministeren sier at de vil vurdere om dommen får betydning for den norske lovgivningen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stortinget vedtok 11. juni 2020 å innføre en omstridt lov om Etterretningstjenesten (E-loven), som gir vide fullmakter til overvåkning, som etter planen skulle tre i kraft fra nyttår.

En prinsippdom i EUs øverste domstol gjør imidlertid klart at slik masseinnhenting og -lagring av metadata om all datatrafikk som krysser landegrensene, er ulovlig.

EU-domstolen i storkammer kom tirsdag med kjennelse i sak C-623/17 (Privacy International) som, ifølge en rekke norske jurister, nå setter en stopper for masseovervåkningen, selv om det er gjort i etterretningsformål.

Den nye E-loven må skrotes før den settes i kraft, lyder konklusjonen til advokat Jon Wessel-Aas hos Lund & Co, som også er leder i Advokatforeningen.

– Kjennelsen rammer direkte den nye etterretningstjenestelovens kapittel 7, der det nettopp legges opp til samme form for vilkårlig masseinnsamling og -lagring av kommunikasjonsdata, som EU-domstolen har slått fast er ulovlig, skriver Wessel-Aas.

EU-domstolens kjennelse er endelig. Den kan ikke ankes. Spørsmålet er om det får betydning for lovanvendelsene i Norge og EØS.

Varsler grundige vurderinger

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier i en uttalelse til digi.no at «EU-domstolens avgjørelse gjelder britisk lovgivning som på flere punkter skiller seg fra den norske».

– Vi vil vurdere grundig i hvilken utstrekning dommen har betydning for den norske lovgivningen. Lovgivning som gjelder rikets sikkerhet faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Kommunikasjonsverndirektivet er EØS-relevant og gjennomført i norsk rett i ekomloven, men i EU-domstolens avgjørelse tolkes direktivet i lys av rettslige instrumenter som ikke er bindende for Norge, argumenterer forsvarsminister Bakke-Jensen.

Selv om EU-domstolens avgjørelser ikke er formelt bindende for Norge som EØS-land, så mener Jon Wessel-Aas at kjennelsen «åpenbart vil bli lagt til grunn av EFTA-domstolen», når den skal tolke og håndheve det samme direktivet.

– Det er heller ikke grunn til å tro at norske domstoler vil vurdere det annerledes etter Grunnloven § 100 og § 102, som må antas å gi i alle fall likt vern om henholdsvis ytringsfriheten og personvernet som minstestandarden i EU, skriver advokat Wessel-Aas.

– Trist og unødvendig

– Det er trist og helt unødvendig at vi har havnet i denne situasjonen. Stortinget har vedtatt en ny E-lov som på mange andre områder var helt nødvendig, men så er vesentlige deler gjort til å handle om noe de klart ble advart om, utdyper Wessel-Aas til digi.no.

Han sikter til at regjeringen fikk «all mulig» feedback og innvendinger mot den omstridte masseovervåkningen fra ulike juridiske miljøer og andre i høringsrunden.

Stortinget vedtok i sin tid også det kontroversielle Datalagringsdirektivet, som også etter en kjennelse i EU-domstolen ble kjent ulovlig.

– Det er en lang kjede av rettsavgjørelser på dette området. Myndighetene blir drevet fra skanse til skanse. De skjønner hva de driver med, men gir seg ikke likevel, sukker advokat Wessel-Aas. 

Flere andre jurister støtter ham i konklusjonen om at ny E-lov nå må endres før innføring.

Deler av E-loven er i strid med EØS-retten. Den er dermed EØS-stridig og ulovlig, sier førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo til Bergens Tidende.

Datatilsynet er ikke overrasket

Også Datatilsynet bekrefter overfor digi.no at de «er helt på linje» med det advokat Jon Wessel-Aas anfører om betydningen av EU-domstolens kjennelse.

 – Hovedkonklusjonen er at en generell masseinnsamling av kommunikasjonsdata er i strid med kommunikasjonsverndirektivet. Kort sagt er «tilrettelagt innhenting», slik det er lagt opp i E-loven ikke i samsvar med denne dommen. Det er ikke uventet. Generaladvokaten i EU kom med en uttalelse som pekte i den retningen allerede før Stortinget vedtok denne loven, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.

Han er klar på at regjeringen nå må stanse innføringen av tilrettelagt innhenting, før den nye E-loven etter planen skulle tre i kraft 1.1.2021.

– De må stanse innføringen, de må skrive om loven slik at den tilpasser seg rettstilstanden. Og da kan man kun ha en tidsbegrenset og målrettet innsamling etter tillatelse fra domstol. Det betyr at den såkalt tilretteleggingsplikten må endres. Hele innretningen for domstolsprøvingen, om hvilke vilkår som skal ligge til grunn for datainnsamlingen, må også endres, poengterer Nielsen.

– Ikke klart fra nyttår

Forsvarsministeren har via sin kommunikasjonsavdeling sendt en lengre uttalelse til digi.no.

– Vi vil allerede nå påpeke at den norske lovgivningen ikke åpner for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata. Innsamlingen er begrenset til elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Det skal bare innhentes data fra utvalgte kommunikasjonsstrømmer, og irrelevante data skal filtreres ut i den utstrekning det er mulig, sier Bakke-Jensen som fortsetter:

– Det er ikke slik at tilrettelagt innhenting settes i gang fra nyttår. Det er mange brikker som skal på plass, slik som domstolskontrollen og EOS-utvalgets løpende kontroll. I tillegg vil det ta tid å utvikle de tekniske løsningene.

Avslutningsvis viser han til en del av lovproposisjonen som Forsvarsdepartementet la frem for Stortinget, hvor det står at «hvis en analyse av domstolens avgjørelse viser at den gjør det påkrevd å endre lovforslaget eller et eventuelt lovvedtak på ett eller flere punkter, vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.».

Krever innsynsrett

Ifølge tilsynet slår EU-domstolen nok en gang fast at innhenting av metadata også er like inngripende som innhenting av innholdet i kommunikasjonen.

 – Hvis man skal hente inn data må det være målrettet og tidsbegrenset. Det står i veldig kontrast til slik tilrettelagt innhenting er lagt opp i dag. I tillegg krever det også ytterligere rettsgarantier. Også en målrettet innhenting vil ramme mange personer som ikke burde vært registrert av etterretningstjenesten, det bør derfor innføres en innsynsrett, sier Nielsen.

 At datainnsamling utført av et lands etterretningstjeneste skal ha en ordning der man kan kreve innsynsrett, vil kanskje høres litt rart ut, men nettopp en slik mekanisme finner man blant annet i den svenske FRA-loven.

 – Det er selvfølgelig en innsynsrett som er begrenset i henhold til nasjonale sikkerhetshensyn, men dette gjør at E-tjenesten må forholde seg til de rettssikkerhetsgarantiene de skal ivareta og i større grad innføre systemer som verner privatlivet, avslutter juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)
Til toppen