Vertskap for konferansen er den tyske regjeringen og EU-kommisjonen. 29 europeiske land er offisielt representert, blant dem Norge ved planleggingsminister Bendik Rugaas. USA, Russland, Japan og Canada er også representert, slik at OECD stiller ganske komplett.
Den internasjonale tele- og databransjen spiller en svært aktiv rolle, og er representert ved selskaper som America Online, Bertelsmann AG, Deutsche Telekom, Fujitsu, GIE Carte Bancaire, IBM, Infograme Entertainment, KPN (Nederland), Microsoft, Olivetti, Siemens, Société Européenne de Satellites SA (Luxembourg), STET Italia (telekomoperatør) og Teleglobe Inc. Tallet på deltakere skal være rundt 600.
Tema-dokumentet for konferansen er utarbeidet av EU-kommissær Martin Bangemann og den tyske økonomiministeren Günter Rexrodt, som også holdt innledningsforedragene. Dokumentet inneholder problemstillinger til debatt, samt forslag til løsninger. Det presiseres at det ikke gir uttrykk for noen offisielle standpunkter. Men det er grunn til å anta at det vil bli ganske representativt for standpunktene og vurderingene i den endelige "Bonn-erklæringen" som ministrene skal meisle ut.
Et sentralt premiss for konferansen er at Europa nå har tatt de viktigste politiske skrittene for å etablere en infrastruktur der "markedskreftene kan utvikle seg og omsider føre til velstand og arbeid". Følgelig må Europa nå fokusere på "opprettelse og overføring av innhold, og til utviklingen av verdiøkende tjenester for fullt ut å utnytte fordelene ved globale nettverk".
Tema-dokumentet slår fast: "Bonn-konferansen bør bli et klart politisk signal for å kunngjøre denne endringen i fokus. Bonn-erklæringen må bli utgangspunktet for handel og innholdsdrevet utvikling for å utnytte potensialet til den liberaliserte infrastrukturen i et miljø som sikrer både brukernes rettigheter og interesser, og samfunnets allmenne interesser. Bonn-konferansen utgjør derfor en enestående anledning for Europa å prege Det globale informasjonssamfunnet der det virkelig betyr noe: Ved å utvikle innholdet og handelen som vil drive fram fordelene i form av konkurransedyktighet, vekst og arbeid."
Norge har varslet et innlegg om Kulturnettet. I en pressemelding sier Rugaas at man også er opptatt av tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.
I sitt innledningsforedrag understreket Bangemann behovet for å uttrykke det nye fokuset gjennom en "bølge" av initiativ. For å sikre at både publikum og næringsliv har tillit til nettet, må transaksjoner foregå sikkert og trygt, og Internettet må ikke bli gjenstand for spesiell beskatning. Personvernet må fungere, og kriminell virksomhet må bekjempes. Europa må bruke den anledningen nettet gir, til å gi full uttrykk for sitt språklig og kulturelle mangfold.
En kan vente at Europa vil markere seg mot USAs nedvurdering av personvernhensyn, og gi tilslutning til prinsippene om minst mulig offentlig regulering og ingen særskilt beskatning. En kan vente intern europeisk strid rundt spørsmål knyttet til aktørenes roller, blant annet den tyske regjeringens krav om at aksesstilbyderen også skal stå juridisk ansvarlig for innholdet som formidles.
