EU-kommisjonen varsler at det vil arbeide fram en felles politikk for nettskyen. Et utkast til en slik politikk er gjenstand for en «kommunikasjon» til øvrige EU-organer, i første rekke EU-parlamentet og ministerrådet, Unleashing the Potential of Cloud Computing in Europe (pdf, 16 sider).
Dette dokumentet bygger på en utredning utført av det amerikanske analyseselskapet IDC: Quantitative Estimates of the Demand for Cloud Computing in Europe and the Likely Barriers to Up-take (pdf, 75 sider). Begge dokumenter er publisert på EUs nettsted Cloud Computing Strategy.
Kommunikasjonen fra EU-kommisjonen er merket «EEA relevant», hvilket vil se at den har relevans også for EØS-landene. Det er med andre ord meningen at de foreslåtte tiltakene også skal implementeres av Norge.
EU-kommisjonen peker på at nettskymodellen for databehandling senker kostnadene på brukersiden samtidig som den åpner for mange nye tjenester.
– Ved å bruke nettskyen kan selv de minste selskapene nå ut til stadig større markeder. Myndigheter og forvaltningen kan gjøre sine tjenester mer tiltrekkende og effektive samtidig som de kutter kostnader, heter det i kommunikasjonen.
Det heter videre at nettskymodellen er fortsatt i en tidlig fase i sin utvikling. Det gir Europa anledning til å være i forkant på både tilbuds- og etterspørselssiden.
Følgelig definerer EU-kommisjonen som mål for sin nettskypolitikk å legge et grunnlag for at nettskyen tas i bruk i alle sektorer i økonomien.
Kommisjonen viser til IDC-dokumentet, som slår fast at en hensiktsmessig europeisk nettskypolitikk kan fram mot 2020 øke investeringene i nettskyen med ytterligere 45 milliarder euro. Disse økte investeringene vil utløse en kumulert verdiskapene i form av økte bruttonasjonalprodukter på 957 milliarder euro, og stå for 3,8 millioner arbeidsplasser i årene fram mot 2020.
Hensikten med en europeisk nettskypolitikk er altså å akselerere en pågående utvikling. Politikken skal løse utfordringer knyttet til forhold og tilstander som i dag hemmer bruken av nettskyen hos bedrifter og offentlig sektor i Europa. Disse utfordringene fordeles på tre kategorier:
Et fragmentert digitalt marked: Landene har ulik lovgivning knyttet til forvaltning og lokalisering av digitalt innhold. Det skaper usikkerhet innen sikkerhet, personvern, forbrukervern med mer, og forvansker drift av tjenester på tvers av landegrenser.
Kontraktproblemer særlig knyttet til datatilgang, overføring av data, eierskap til data og kontroll over endringer. Det trengs europeiske regler for hvordan nedetid og datatap skal kompenseres, for hvilke rettigheter brukere har i forbindelse med systemoppgraderinger, for eierskap til data skap i nettskyapplikasjoner og for hvordan uoverensstemmelser skal løses.
En jungel av standarder skaper forvirring: På den ene siden er det en raskt økende mengde standarder, på den andre er det stor usikkerhet rundt hvilke standarder som er best egnet til å løse utfordringer knyttet til dataportabilitet, personvern, datainnbrudd og vern mot kyberangrep.
Utfordringene i disse tre kategoriene skal møtes gjennom tre tiltaksområder. EU lover å:
- Skjære gjennom standardjungelen
- Trygge og hensiktsmessige kontraktsforhold
- Etablere et europeisk nettskypartnerskap for å drive innovasjon og vekst i offentlig sektor.
Om standardiseringsprosessen viser kommunikasjonen til pågående arbeid i regi av både amerikanske NIST og europeiske ETSI. EU mener det vil være behov for ytterligere initiativ, men at det nå bør prioriteres å implementere eksisterende standarder.
Om kontrakter peker på at tilbydere i dag gjerne tilbyr standardkontrakter som er utilfredsstillende for kundene, med blant annet manglende kompensasjonsordninger for dataintegritet, konfidensialitet og nedetid. Kommisjonen vil løse dette gjennom en felles europeisk salgslov («Common European Sales Law») som skal sikre et enhetlig regelverk. Det skal videre utvikles en felles terminologi for tjenestenivåavtaler i nettskyen.
Det foreslåtte europeiske nettskypartnerskapet («European Cloud Partnership») skal styrke offentlig sektor i forhold til tilbydere av nettskytjenester. Det spås at dette vil føre til en kvalitetshevning som også vil komme kunder i privat sektor til gode.
Utover disse tre kategoriene vil EU-kommisjonen se på muligheter for å stimulere utviklingen av teknologi for nettskyen, for eksempel gjennom støtte til forskning og utvikling. Det skal videre føres en løpende dialog om nettskyen med USA, India, Japan og andre land som ligger langt fremme innen området, og innen organisasjoner som WTO og OECD.
