EUs kvern maler langsomt. 27. februar i fjor meldte Microsoft formelt fra at selskapet hadde rettet seg etter EU-regelverket i sine lisensavtaler med Internett-tilbydere i Europa. Bakgrunnen var en henvendelse fra EU om at visse klausuler i de opprinnelige avtalene, der blant annet anbefalinger av nettlesere ble behandlet, kunne oppfattes som inkompatible med reglene for fri konkurranse i det felles markedet.
Den endringene Microsoft gjennomførte i avtalene, gikk ut på at avtalene ikke lenger kunne sies opp dersom tilbyderne ikke fordelte minst så og så mange eksemplarer av Internet Explorer, og at tilbyderne heller ikke kunne hindres fra å distribuere eller avertere konkurrerende nettlesere.
10. mai 1999 ble avtalene endelig formelt godkjent av kommisjonen. Det ble gjort uttrykkelig oppmerksom på at godkjenningen ikke har innvirkning på andre forhold vedrørende mistanke mot Microsoft for brudd mot god forretningsskikk. EU tar dette forbeholdet siden rettssaken i USA, som kommisjonens konkurransekommissaær Karel van Miert følger svært nøye, ennå ikke er avsluttet. En dom mot Microsoft vil nærmest utløse tilsvarende formelle anklager fra EU-hold.
Etter de godkjente avtalene tjener Internett-tilbyderne på at deres tjenester forhåndslastes i nye PC-er, mens Microsoft betales for hver nettleserlisens Internett-tilbyderne greier å skaffe blant sine abonnenter. Tilbyderne gis anledning til å skreddersy sin utgave av Internet Explorer etter nærmere bestemte regler.
