EU-kommisjonen hevder at ACTA ikke lenger medfører at personer kan bli fratatt internettilgangen. Men motstanderne av avtalen er av en annen mening. (Bilde: Harald Brombach)

EU-land undertegner «hemmelig» antipirat-avtale

Samtidig maner aktivister til opptrapping av kampen mot «ACTA».

Under et møte i Japan i går undertegnet representanter for 22 av de 27 EU-landene en multinasjonal avtale som har visse fellestrekk med de amerikanske lovforslagene SOPA og PIPA, som foreløpig er lagt på hylla.

ACTA, som står for «Anti-counterfeiting Trade Agreement», er en avtale som etter planen skal gjelde mellom Australia, Canada, EU, Japan, Korea, Mexico, Marocco, New Zealand, Singapore, Sveits og USA. Hensikten med avtalen er å regulere kampen mot piratkopiering av alt fra digitalt innhold til legemidler, og harmonisere landenes håndheving av opphavsrett.

ACTA er omstridt fordi forhandlingene har foregått bak lukkede dører. Selv høytstående EU-representanter har uttrykt seg kritisk hvordan dette har foregått. Dette inkluderer Kadir Arif, et parlamentsmedlem som i går trakk seg fra rollen som saksordfører for ACTA.

– Jeg ønsker å fordømme så sterkt som mulig hele prosessen som har munnet ut i denne undertegningen: det sivile samfunnet har ikke vært med på beslutningsprosessen, prosessen har vært tåkelagt fra starten av, undertegningen har vært utsatt en rekke ganger uten at årsaken er forklart, og kravene til EU-parlamentet er satt til side selv om

forsamlingen har uttalt seg klart gjennom en rekke vedtak, skriver han i et blogginnlogg (på fransk),

Han mener at høyresiden har gjort alle mulige sprell for å kjøre saken gjennom på rekordtid, før velgerne er gjort oppmerksomme på hva ACTA går ut på.

Til tross for hemmeligholdet, har det vært flere lekkasjer fra forhandlingene, blant annet av tidlige utkast av avtalen. Men ifølge ZDNet UK skal den endelige avtalen være temmelig forskjellig fra de tidligere utkastene.

Blant annet skal det ikke lenger krevet at landene stenger nettilgangen til brukere som gjentatte ganger på ulovlig vis deler opphavsrettsbeskyttet innhold. Det skal heller ikke gjøres kriminelt å bruke et mobilkamera i kinoer. Det skal være EU-kommisjonen som har satt ned foten for slike forslag.

EU-kommisjonen opplyser i en FAQ at ACTA ikke vil medføre lovendringer hos medlemslandene.

– ACTA handler ikke om å sjekke eller overvåke privat kommunikasjon på internett og den vil ikke sensurere nettsteder. Den handler ikke om hvordan individuelle innbyggere bruker internett. Den vil ikke føre til begrensninger i fundamentale rettigheter, slik som kontroll av flypassasjerers bærbare pc ved grenseoverganger eller overvåking av internettrafikk. Respekten for fundamentale rettigheter slik som personvern, ytringsfrihet og datasikring er uttrykkelig nevnt som et grunnleggende prinsipp i avtalen, opplyser EU-kommisjonen.

Arif, saksordføreren som har trukket seg, mener derimot at ikke bare prosessen, men også avtalen, er problematisk.

– Avtalen påvirker borgerrettigheter, pålegger nettilbydere en betydelig merbelastning, og nevner også negative følger for produksjonen av generiske legemidler. Alt er gjort for å hindre EU-parlamentet fra å komme til ordet i denne saken, skriver han.

I Polen protesterte flere tusen mennesker i går mot undertegnelsen av avtalen. Protestantene mener at avtalen, i motsetning til det EU-kommisjonen opplyser, vil føre til sensur på internett.

Foreløpig har ikke Tyskland, Nederland, Estland, Kypros og Slovakia undertegnet avtalen. Men heller ikke disse landenes signatur vil avtalen være gjeldende innen EU.

Avtalen skal først diskuteres i flere ulike komiteer innen EU, før EU-parlamentet skal stemme over den i juni i år.

Motstandere av ACTA, som AVAAZ.org, retter nå skytset mot medlemmer av EU-parlamentet for å overbevise dem til å stemme nei til avtalen.

Videoen nedenfor tyder på at motstanderne ikke stoler på EU-kommisjonens beskrivelse av hva som blir konsekvensene av avtalen.

    Les også:

Til toppen