EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sammen med EU-parlamentets president Antonio Tajani i EU-parlamentet i Strasbourg.
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sammen med EU-parlamentets president Antonio Tajani i EU-parlamentet i Strasbourg. (Foto: Jean-François Badias / AP / NTB scanpix)

EU-parlamentet avviste forslag om opphavsrett på nettet

EUs nye regler om opphavsrett kan ødelegge internett og føre til massiv sensur, advarer teknologibransjen. Nå trekker EU-parlamentet i nødbremsen.

Det er et nytt direktiv om opphavsrett på nettet som har utløst kontroversen.

Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

Men metodene EU foreslår, har utløst en massiv kampanje for å få stoppet forslaget.

Der har både eksperter og aktivister engasjert seg. Men også de mektige internettgigantene.

Frykter opplastingsfiltre

EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook og Google, har hevdet at de nye reglene vil «ødelegge internett».

Det som bekymrer mest, er krav om at store internettselskaper må utvikle teknologi for gjenkjenning av det innholdet brukere laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, automatisk filtreres vekk.

Slike opplastingsfiltre vil føre til utstrakt sensur og overvåking av brukerne, advarer EDiMA, som mener reglene kan true ytringsfriheten i Europa.

Splittende sak

Torsdag kom saken opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet i Strasbourg.

Der bestemte flertallet seg for å trekke i nødbremsen og stoppe kompromissforslaget som lå på bordet. I stedet blir det nå nye runder med forhandlinger over sommeren. En ny avstemning er planlagt i september.

– Dette er veldig bra for internett og ytringsfriheten, sier Max Andersson fra Miljöpartiet i Sverige.

– Takket være det enorme engasjementet til titusener av mennesker som kontaktet sine folkevalgte, lyktes vi med å stoppe forslaget, sier han.

Men saken har splittet EU-parlamentet dypt, også innad i partigruppene. I alt 318 folkevalgte stemte til slutt mot, mens 278 stemte for.

Beskylder bransjen for løgn

Axel Voss fra tyske CDU har vært saksordfører for forslaget. Han mener direktivets motstandere har utsatt de folkevalgte for en ren løgnkampanje de siste ukene, preget av grove overdrivelser og misvisende utspill om hva regelverket vil føre til.

– Det vi snakker om, er å sette sluttstrek for utbyttingen av europeiske artister på nettet. Vi snakker om store amerikanske plattformer som Google og Facebook. De har tjent enorme pengesummer på bekostning av kreative europeere. Vi må stoppe dette. Det er uforståelig for meg at noen kan støtte en slik kapitalisme på nettet, sa han i forkant av avstemningen.

Organisasjoner som representerer artister og skuespillere, har i stor grad støttet opp om de nye reglene.

Skjev konkurranse

Den franske sosialdemokraten Virginie Rozière viser til situasjonen i hjemlandet for å forklare.

I Frankrike står nemlig YouTube for mer enn 80 prosent av musikkstreamingen, men bare for 3 prosent av artistenes inntekter, ifølge Rozière. Hun mener dette er dypt urettferdig overfor konkurrenter som Spotify, som følger spillereglene og har fått på plass lisensavtaler.

Når saken er ferdigbehandlet i EU-parlamentet, vil den gå videre til sluttforhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland. De har allerede gitt tommel opp til hovedtrekkene i det nye regelverket.

Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)
Til toppen