Medlemmer av Europaparlamentet foreslår etablere en spesiell juridisk status for roboter, slik at i alle fall de mest avanserte vil kunne ha en status som elektroniske mennesker med spesifikke rettigheter og forpliktelser, spesielt i tilknytning til autonome beslutninger og annen uavhengig samhandling med tredjeparter. Ikke minst gjelder dette eventuell skade de måtte forårsake.
Ikke lenger bare science fiction
Roboter har vært blant oss i mange tiår, blant annet i industrien og som leketøy. Men det er først med de siste årenes framskritt innen kunstig intelligens at vi har kunnet «intelligente» roboter med menneskelignende egenskaper som en realistisk mulighet og ikke bare science fiction.
_logo.svg.png){kind=logo}
Selv om science fiction-forfattere og andre har belyst mange av problemstillingene ved kunstig intelligens, er det først nå at problemstillingene anses som så nært forestående at alt fra industriledere til politikere snakker om dem offentlig.
Noe av dette er basert på frykten om at datamaskinene skal bli mer intelligente enn mennesker og potensielt utgjøre en trussel mot vår eksistens. Andre diskuterer problemstillinger som vi nok kommer til å møte mye tidligere, for eksempel hvordan en rengjøringsrobot kan trenes være mest mulig effektiv, uten at den konkluderer med at det mest effektive er å kaste ut alle møblene. En gruppe forskere hos Google presenterte denne uken en studie om slike risikoer.
Anbefalinger
Forslaget som EU-politikerne har kommet med, er en del av en større rapport med anbefalinger til EUs Commission on Civil Law Rules on Robotics. Et utkast til rapporten ble publisert i slutten av mai, men det er først nå det har fått oppmerksomhet i pressen.
I rapporten drøftes også problemstillinger knyttet til utsiktene for at roboter vil kunne ta over store deler av de arbeidsoppgavene som i dag gjøres av mennesker og hvilken betydning dette vil kunne få for skatteinntekter og trygdesystemer.
Det antydes derfor at virksomheter med som tar i bruk slike roboter vil måtte betale en form for skatt eller trygdeavgift for dem, basert på hvilke bidrag roboter og kunstig intelligens bidrar til virksomhetens økonomiske resultater.
Det anbefales dessuten at man etablerer en felles, europeisk definisjon for begrepet «smarte, autonome roboter», blant annet ved å vurdere kjennetegn som evnen til å autonomi ved hjelp av sensorer og/eller utveksling av data med omgivelse, evne til analyse av disse dataene, evnen til å lære gjennom erfaring og samhandling, evne til å tilpasse atferd og handlinger til omgivelsene, samt hvilken form for fysisk støtte roboten har.
- Les også: Kan vi føle omsorg for maskiner?
Altfor tidlig?
Noen opplever dog at dette arbeidet har startet altfor tidlig. Dette gjelder blant annet det tyske industriforbundet VDMA (Verband Deutscher Maschinen- und Anlagenbau), som ifølge Reuters representerer flere tyske robotprodusenter.
– Det at vil ville skape et juridisk rammeverk for elektroniske personer, det er noe som kan skje om 50 år, men ikke om 10 år, sier Patrick Schwarzkopf, administrerende direktør for VDMA, under en pressekonferanse denne uken i forbindelse med Automatica-messen som denne uken arrangeres i München.
– Vi mener at dette ville være veldig byråkratisk og bremse utviklingen av robotikk, sa Schwarzkopf. Men ifølge Reuters skal han derimot ha lagt til at et juridisk rammeverk for selvkjørende biler snart vil være nødvendig.
Det er ingenting som tyder på at forslagene i rapporten vil bli gjeldende med det første. Målet med rapporten er i første omgang å oppnå en ikke-bindende resolusjon i Europaparlamentet. Men selv det avhenger av at parlamentsmedlemmene faktisk gir sin tilslutning til den.
- Leste du denne? Robot rømte fra russisk laboratorium
