EU-regler får liten betydning for norske veier

For snaue to uker siden fastslo EU-kommisjonen at de har valgt å satse på wifi-teknologi fremfor 5G. Beskjeden fikk mobilindustriens organisasjon GSMA til å se rødt. GSMA mener beslutningen undergraver EUs egne 5G-planer.

I fjor høst signerte de baltiske landene et omforent memorandum om etableringen av «Via Baltica», en digital korridor hvis formål er å legge til rette for «oppkoblet og automatisert kjøring og utvikling av 5G-teknologier». Dette er ett av flere eksempler på såkalte 5G-korridorer definert av EU rundt om i Europa. To av dem finner vi i Norge: E8 i nord og E18 i sør.

Avdelingsdirektør Heidi Kvalvåg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til Inside Telecom at EU-kommisjonens forordning ikke vil sette en stopper for 5G-korridorene i Norge.

– Dersom forordningen trer i kraft slik den nå er utformet og dernest innlemmes i EØS-avtalen, innebærer det at implementering av regulære C-ITS-tjenester langs norske veier må baseres på G5-teknologi, sier Kvalvåg.

Hun presiserer at G5 ikke må forveksles med 5G.

– Forordningen inneholder imidlertid en prosedyre for å kunne utvides til å omfatte annen teknologi, for eksempel C-V2X, som spesifiseres og som er relevant for kortdistansekommunikasjon og frekvensområdet omfattet av reguleringen. Norske myndigheter vil arbeide for at reguleringen oppdateres med slike mobilteknologier, sier Kvalvåg.

Skal kunne skje raskt

C-ITS er en forkortelse for «Cooperative Intelligent Transport Systems», og handler om kommunikasjonsbiten i intelligente transportsystemer (ITS). EU-kommisjonens velger med denne forordningen IEEE 802.11p-teknologi (wifi). Et alternativ til denne løsningen er kommunikasjonsteknologien C-V2X («Cellular Vehicle-to-Everything»), utviklet av 3GPP. Den sikrer kommunikasjon mellom ulike kjøretøy, og mellom kjøretøyene, nettverket og skyen.

EU-kommisjonen har gitt uttrykk for at en utvidelse av forordningen skal kunne gjøres relativt raskt.

– Derfor er det ikke gitt at forordningen vil få noen stor effekt for satsing på 5G-korridorer. Vi mener også at forordningen ikke begrenser anledningen til å gjennomføre uttesting av tjenester basert på andre teknologier, sier Kvalvåg.

Norske myndigheter følger dermed sine planer om å videreføre en hybrid tilnærming til testing og videreutvikling av C-ITS-tjenester basert på flere teknologiformer.

Kan bremse generell satsing på 5G

Kvalvåg forteller at det vil være behov for en omfattende utbygging av 5G-baserte tjenester generelt i samfunnet, men også langs veiene, uavhengig av denne reguleringen. 5G-baserte tjenester tilbys først og fremst over en rekke andre frekvensbånd som faller utenfor det som er omfattet av forordningen.

– Vi kan ikke utelukke at forordningen vil kunne redusere private aktørers investeringsvilje i utvikling og utbygging av C-ITS-tjenester basert på andre teknologier. Norske myndigheter mener derfor det er hensiktsmessig at regelverket og forordningen etter hvert suppleres også med andre teknologier.

Les mer: Raser over EU-regler for oppkoblede biler