EUs nye patentordning tar sikte på å gjøre det enklere og rimeligere å få all-europeiske patenter.

EU vedtok felles patentordning

Tilpasset småbedrifter, reduserer kostnader med opptil 80 prosent.

I går ettermiddag gjorde EU-parlamentet tre vedtak som innebærer slutt på over tretti års tautrekking om felles europeisk patentordning.

Vedtakene innebærer:

  • All-europeiske patenter med all-europeisk vern
  • Dekning av kostnader til å oversette patenter til andre språk
  • All-europeisk patentdomstol

Den nye ordningen er et kompromiss mellom parlamentet og ministerrådet.

Det viktigste ved vedtakene er at EU får en enhetlig patentordning. Den nye ordningen skal være opptil 80 prosent rimeligere for oppfinnere å benytte seg av, sammenliknet med dagens situasjon. Den lover også langt mer effektiv håndheving av europeiske patenter.

Ordningen vil gjelde for 25 av EUs 27 medlemsland. Italia og Spania har valgt å stå utenfor. Det presiseres at disse landene når som helst kan slutte seg til ordningen.

Ifølge EU-kommisjonen koster det i dag gjennomsnittlig 36 000 euro å registrere et europeisk patent. Med den nye ordningen vil det koste ned mot 4 725 euro.

Den nye ordningen vil tre i kraft seinest 1. januar 2014, eller straks minst 13 EU-medlemmer har ratifisert den, forutsatt at Storbritannia, Frankrike og Tyskland er blant disse 13.

Etter den nye ordningen skal patentsøknader rettes til EU-uavhengige European Patent Office (EPO). Godkjente patenter vil være gyldige i alle landene som deltar i ordningen. Søknader må leveres på enten engelsk, tysk eller fransk. De skal publiseres på alle tre språkene. Etter påtrykk fra EU-parlamentet skal EU-baserte små og mellomstore bedrifter, samt ideelle organisasjoner, offentlige forskningsorganisasjoner samt universiteter og høgskoler, få dekket sine oversettelseskostnader i sin helhet.

Grunnen til at Spania og Italia ikke deltar i ordningen er krangel om hvilke språk den nye patentordningen skulle omfatte.

De mener at spansk og italiensk bør likestilles med tysk, engelsk og fransk. De har brukt EU-domstolen European Court of Justice i kampen for sitt syn, men fikk ikke medhold i en midlertidig kjennelse som også ble publisert i går. En endelig avgjørelse ventes å foreligge neste år.

Vedtaket avskaffer ikke medlemslandenes nasjonale patentkontorer. Observatører mener dette kan føre til problemer, ved at innvilgede europeiske patenter utfordres i medlemslandenes patentkontorer, utenfor den all-europeiske ordningen.

Ifølge New York Times har OpenForum Europe, en interesseorganisasjon for amerikanske IT-giganter, blant annet Google, IBM og Oracle, uttrykt skepsis til de nye all-europeiske patentdomstolene, som skal fordeles på Paris, London og München. De mener det er vel og bra med nye regler som gjør det rimeligere å søke om patenter, men sier det er uklart hvordan man skal kunne protestere mot dårlige patenter.

Til toppen