EU-parlamentet vedtok i dag en omstridt reform av opphavsrettlovgivningen.
EU-parlamentet vedtok i dag en omstridt reform av opphavsrettlovgivningen. (Illustrasjon: AFP Photo/Philippe Huguen)

EU vedtok opphavsrett-reform: – Dette er døden for internett som vi kjenner det

EU-parlamentet har vedtatt nye regler om opphavsrett på internett, som har skapt dyp splittelse både mellom og innad i de ulike partigruppene.

Direktivet om opphavsrett ble vedtatt i EU-parlamentet onsdag, etter først å ha blitt utsatt i juli. 438 representanter stemte ja, 226 imot og 39 valgte å avstå.

Direktivet er ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

Men ikke overalt. Det skilles mellom små og store aktører, eller plattformer.

 – Digre amerikanske plattformer håver inn penger, mens våre kreative krefter dør ut. Det er derfor vi er nødt til å styrke deres rettigheter og ansvarliggjøre plattformene, uttaler den tyske kristendemokraten Axel Voss (CDU), som har vært saksordfører for lovreformen.

Mange musikere og opphavsretthavere hevder at reformene er nødvendig for å sikre rettferdig kompensasjon til artister, skriver BBC.

Andre frykter at de nye reglene er en trussel blant annet mot brukergenerert innhold på nettet, deling av parodier og memer, remiksing av innhold, muligheten til å lenke til innhold og livestrømming av dataspill.

At deling av memer og fan-basert remikset innhold skulle være i fare, blir avfeid av saksordfører Voss i en egen kunngjøring onsdag.

– Brukerne blir overhodet ikke skadelidende av denne reformen. Det faller inn under unntak fra opphavsrett i nasjonale lovverk som før. Kun plattformene er ansvarlig, blir det hevdet i en tilhørende spørsmål- og svarliste.

Unntak for små aktører, Wikipedia og Github

I det reviderte lovforslaget som ble vedtatt er det gjort visse endringer fra tidligere nedstemte forslag. Det skal blant annet tydeliggjøre hvem direktivet er myntet på.

I en pressemelding fra EU-parlamentet blir kjente tjenester som Youtube, Facebook og nyhetsaggregatorer som Google News nevnt spesifikt, som aktører som må regne med å måtte kompensere rettighetshavere.

Det blir også understreket at deling av hyperlenker med tekst som beskriver innholdet ikke rammes av reformen.

For å oppmuntre til startups og innovasjon så er derimot «små og mikro-plattformer» ekskludert fra direktivets virkeområde. Det samme gjelder innhold lastet opp til nettleksika på ikke-kommersielt vis, blant annet Wikipedia, eller åpen kildekode-plattformer som Github. Disse er automatisk ekskludert fra kravet om å følge de nye opphavsrettreglene, blir det påpekt.

– Det gikk til helvete

Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur. Særlig har det vært pekt på Artikkel 11 og 13 som to omstridte punkter i lovforslaget. Kritikere har omtalt disse punktene som henholdsvis «lenkeskatt» og «opplastingsfilter»

– Dette vedtaket innebærer døden for internett som vi kjenner det i dag, tvitrer Fredrick Federley som sitter i EU-parlamentet for det svenske Centerpartiet.

– Gikk til helvete i avstemmingen om copyright. Også det som kalles lenkeskatt og opplastningsfilter gikk gjennom, tvitrer Christofer Fjellner, som representerer de svenske Moderaterna i EU-parlamentet.

– En virkelig dårlig dag for internett. Opphavsrettslobbyen vant dette slaget, tvitrer Max Andersson fra det svenske Miljöpartiet.

Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart.

Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge, og norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)
Til toppen