Prosessorproduksjon i EU

Europeisk produksjon av mikrobrikker skal sikre EU uavhengighet

I år kommer den første heleuropeisk utviklede mikrobrikken på markedet med støtte fra EU. Korona-krisen ser ut til å sette fart på ambisjonene om teknologisk uavhengighet fra Kina og USA.

EU støtter utvikling og produksjon av prosessorbrikker for å sikre selvforsyning.
EU støtter utvikling og produksjon av prosessorbrikker for å sikre selvforsyning. (Illustrasjon: Arm)

I år kommer den første heleuropeisk utviklede mikrobrikken på markedet med støtte fra EU. Korona-krisen ser ut til å sette fart på ambisjonene om teknologisk uavhengighet fra Kina og USA.

  • Maskinvare
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bilfabrikker som står stille, forskningssentre uten tilgang til rask datakraft og lagerplass i skyen, cyberspionasje mot sentrale teknologibedrifter. Dette er bare noen av de skrekkscenariene som europeiske politikere frykter kan ramme Europa, hvis vi ikke raskt blir i stand til å utvikle og selv produsere prosessorene til mikrobrikker.

Faktisk er det første scenariet nettopp blitt virkelig, siden bilprodusenter som Renault og Volkswagen mangler mikrobrikker for å kunne produsere biler, og nylig har den danske regjering foreslått nye regler som skal utestenge Huawei og andre kinesiske bedrifter fra kritisk infrastruktur.

Men boikott og embargo er ingen holdbare løsninger hvis vi ikke selv har denne teknologien og kan produsere med den. Dette er tankegangen til EU, som har satt fart på en rekke prosjekter som skal sikre Europa teknologisk selvstendighet.

Da EU-Kommisjonens formann Ursula von der Leyen ble innsatt, var hun tydelig på at teknologi sammen med klimaendringer har høyeste prioritet for EU de kommende årene.

«Vi skal mestre og ha eierskap til de viktigste nøkkelteknologiene i Europa,» sa hun, og nevnte kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, blokkjeder og brikketeknologier som de viktigste områdene.

Disse ambisjonene ble så sent som i forrige måned spesifisert av Thierry Breton, som er EU-kommissær for det indre markedet:

«Vi er nødt til å legge ambisiøse planer – både for design av brikker og for utvikling av avanserte produksjonsprosesser for 2 nm-noder (produksjonsprosess, red.) – med et mål om å styrke de viktigste verdikjedene. En samlet innsats kan hjelpe oss med å utnytte de eksisterende styrkeposisjonene våre, og ta tak i nye muligheter i takt med at avanserte brikker spiller en stadig viktigere rolle for Europas strategi for industriproduksjon og vår digitale selvstendighet.»

I dag blir de mest avanserte mikrobrikkene produsert med en 5 nm-prosess, så ambisjonene er skyhøye.

Det første konkrete og komplette brikkeproduktet er prosessoren Rhea, som er utviklet av en ganske liten fransk bedrift, SiPearl, som et ledd i prosjektet European Processor Initiative. Rhea er utviklet for superdatamaskiner, og på sikt skal designet videreutvikles til biler.

Skal sikre uavhengighet

– Vi trenger nye ­infrastrukturer for datamaskiner som kan takle de store utfordringene med klima, cybersikkerhet, økt energibehov og mobilitet, sier forskeren Denis Dutoit ved det franske forskningssenteret CEA-Leti, som fokuserer på energi, kjernekraft og sikkerhet. Prosjektet ble satt i gang i 2017, og er altså nå klar med en plan for hvordan Europa skal få kontroll over utvikling og produksjon av mikrobrikker.

– Målet er å sikre at vi ikke er avhengige av USA eller Kina, verken når vi snakker om IP-rettigheter (patenter og varemerker, red.) eller produksjon. Vi trenger nye effektive prosessorer til superdatamaskiner, men vi har ikke den nødvendige ekspertisen på grunn av årtier med manglende investeringer, sier han.

Den kommende Rhea-brikken er en såkalt heterogen prosessor-plattform, noe som innebærer at den settes sammen av forskjellige teknologier, og den er heller ikke utviklet helt fra bunnen av. Man benytter seg av et instruksjonssett fra ARM til de generelle CPU-oppgavene, mens RISC-V brukes til en vektor-akselerator som spesielt benyttes til nye AI-oppgaver. Brikken inneholder dessuten en embedded FPGA fra franske Menta, og den fysiske oppbygningen er basert på en 6 nm-prosess som er utviklet av taiwanske TSMC.

Det er mer uklart hvordan EU ser for seg at produksjonsapparatet rundt de nye prosessorbrikkene skal bygges opp. BMW og Rolls-Royce er også en del av det europeiske prosessor-initiativet, og den neste brikken i familien blir rettet mot bilindustriens nye behov for datakraft til selvkjørende funksjoner. Ifølge Denis Dutoit minner denne typen beregninger mye om de beregningene som utføres i en superdatamaskin, bare i mindre skala.

Ved Syddansk Universitet i Sønderborg blir det europeiske prosessor-prosjektet tatt godt imot.

– Det er et veldig viktig satsingsområde. Bare se på hvordan Donald Trump og Kina har utviklet seg de siste årene. Det har blitt veldig tydelig at vi er nødt til å sikre en infrastruktur som er uavhengig av begge parter, for utvikling av maskinvare til datamaskiner er en essensiell faktor når vi skal digitalisere samfunnet, sier Thomas Ebel, som er lektor og leder av Center for Industriel Elektronik ved Syddansk Universitet.

Han er optimistisk til det europeiske initiativet, fordi Europa allerede har en del kompetanser innen design og utvikling av prosessorbrikker, og fordi det faktisk tidligere har lyktes å bygge opp et teknologisk ledende selskap: flyprodusenten Airbus. Men han er mer skeptisk når det dreier seg om produksjonssiden.

– Vi snakker om ekstremt komplekse og spesialiserte produksjonsprosesser som bare en liten håndfult store og globale selskaper er i stand til i dag, for eksempel Samsung, Intel og TSMC. Det krever svært store investeringer å bygge opp produksjonskapasitet av de avanserte prosessorene på under 10 nanometer, sier Thomas Ebel.

Dette er ikke fordi det ikke produseres brikker på europeiske fabs, som produksjonsfasilitetene for brikkene kalles: Vi har ST, GlobalFoundries, Bosch og Infineon for å nevne noen av dem. Men de har alle det til felles at de benytter seg av mindre avanserte teknologier og er milevidt bak de amerikanske, sørkoreanske og taiwanske gigantene som Intel, Samsung og TSMC.

Med design og arkitektur blir det neste skrittet å se på hvordan de nye europeiske mikrobrikkene kan produseres uten hjelp fra Kina og USA.

Les også

Gammel drøm realiseres

Ideen om et teknologisk suverent Europa er ikke ny, men har langsomt krøpet seg oppover den politiske prioriteringsstigen de siste ti årene for så å ta noen kvantesprang i fjor.

Det er spesielt Frankrike som har vært pådriver for teknologisk uavhengighet, og for tiden er det den franske EU-kommissæren for det indre markedet, Thierry Breton, som tydeligvis driver fram initiativene. Han var tidligere toppsjef i den franske teknologibedriften Atos, som også er med i prosjektet, og har kritisert den «åpne armer»-strategien som EU hittil har arbeidet ut fra, hvor fokuset har vært å lokke amerikanske og kinesiske teknologibedrifter til Europa.

Tyskland slo inn på samme linje i kjølvannet av Snowden-avsløringene i 2013, hvor det blant annet kom fram at Angela Merkels telefon ble avlyttet av amerikanerne. Samtidig viste Meltdown/Spectre-sårbarheten i Intels prosessorer i 2018, hvor avhengig samfunnet er av noen veldig få brikkeprodusenter.

Det fransk-­tyske samarbeidet ble bare sterkere etter at EU-Kommisjonen i 2019 blokkerte for en stor fusjon mellom jernbaneavdelingene til tyske Siemens og franske Alstom. Hensikten med fusjonen var å stå sterkere overfor fremadstormende kinesiske jernbaneselskaper.

Nå blir det spekulert i om de politiske slagordene om teknologisk suverenitet og uavhengighet dekker over et fransk-tysk ønske om å kunne få mildere europeiske konkurranse­regler, slik at europeiske selskaper kan hevde seg bedre overfor Kina og USA, men på bekostning av europeiske forbrukerrettigheter.

EU har tidligere hatt en blandet suksess med å understøtte bestemte teknologier. Flyprodusenten Airbus og det nye Galileo-satellittnettverket er to eksempler på at det faktisk kan lykkes for Europa å bygge selvstendige og ledende teknologiselskaper og systemer, mens det på områder som minnebrikker og sosiale medier ikke har gått like bra.

Kan du for eksempel huske Quaero? Det var en søkemotor som kostet over fire milliarder europeiske skattekroner, og som Jacques Chirac og Gerhard Schröder håpet ville utkonkurrere Google. Den ble stengt i 2013.

Danmark står utenfor

I desember ble innsatsen økt med enda et hakk, og 18 land forplikter seg nå overfor hverandre til å øke samarbeidet om utvikling av nye prosessor- og halvlederteknologier, slik at det går lengre enn det konkrete European Processor Initiative. Danmark er foreløpig ikke med, selv om landet faktisk har en del bedrifter og forskere som arbeider innen dette feltet.

– Selv om vi ikke har tradisjon for utvikling og produksjon av mikrobrikker, er Danmark ledende innen effektelektronikk, for eksempel til biler og vindmøller, både på DTU, Aalborg Universitet og her på SDU, noe som passer godt sammen med de europeiske prosessor-initiativene, sier Thomas Ebel.

Slik vil EU sikre seg

Gaia-X: Europeisk sky-infrastruktur, slik at data fritt kan flyte mellom land uten å komme i konflikt med de europeiske persondatareglene.

Galileo: Et europeisk satellittsystem til navigasjon og et alternativ til amerikanske GPS, russiske Glonass og kinesiske Beidu. Forventes i full drift i løpet av 2021.

Space: EU legger opp til en vesentlig økning av romrelaterte aktiviteter. Det siste er et forslag om et europeisk satellittnettverk for bredbånd.

EuroHPC: Europa skal i framtiden ikke være avhengig av å kjøpe datakraft på superdatamaskiner i USA, Japan og Kina. I stedet vil EU bygge egne superdatamaskiner til forskning og utvikling. EuroHPC-samarbeidet består av åtte nye superdatamaskiner, hvorav tre i exaskala, som skal bygges i de neste årene. Danmark er med i LUMI-superdatamaskinen som bygges i Finland og skal stå klar senere i år. Men inntil videre blir superdatamaskinene drevet av amerikansk teknologi fra for eksempel Intel og AMD.

Batteries Europe: Store deler av samfunnet skal elektrifiseres, men mesteparten av den globale batteriproduksjonen skjer i Asia. Batteries Europe skal sikre utvikling av europeisk batteriteknologi og utbygging av batterifabrikker i Europa.

Prosessorer og halvledere: I tillegg til European Processor Initiative har 18 EU-land underskrevet en avtale om styrket samarbeid rundt prosessorer og halvledere. De har ambisjoner om å hente midler fra EUs gjenopprettingsfond etter covid-19.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen