EUs store patentstrid

Det som startet som en patentstrid, dreier seg nå også om EUs grunnleggende spilleregler.

Det som startet som en patentstrid, dreier seg nå også om EUs grunnleggende spilleregler.

I februar vedtok EU-parlamentet enstemmig å kreve at EU-kommisjonen må trekke sitt utkast til direktiv om patent på programvare («Patentability of Computer Implemented Inventions»). I går svarte kommisjonen med å få direktivet vedtatt – uten debatt – på et ministerrådsmøte, altså det organet i EU der regjeringene er representert.

    Les også:

EU-kommissær Charlie McCreevy truet med å skrote hele utkastet dersom regjeringene igjen utsatte å ta stilling. Regjeringene føyde seg og stemte for. Selv Danmark, Polen og Portugal som fikk ros fra patentmotstanderne fordi de ombestemte seg og tok standpunkt mot direktivutkastet, føyde seg.

Etter å ha vist hvem som virkelig bestemmer av EU-kommisjonen og medlemslandenes regjeringer, tok McCreevy til orde for «konstruktiv dialog» med de samme regjeringene, og med EU-parlamentet, for å prøve å få til et kompromiss. Han hadde knapt noe alternativ. Uten parlamentets godkjenning, opprettholdes direktivets status som utkast. Hele saken skrotes, og McCreevy kunne like godt holdt seg til sin egen trussel.

I EU-parlamentet oppfattes McCreevys påståtte kompromissvilje som noe nær en selvmotsigelse. I fjor våres gikk parlamentet gjennom hele direktivet og vedtok en lang rekke endringer. Alle endringene ble blankt avvist av kommisjonen. Det enstemmige parlamentsvedtaket i februar der kommisjonen ble bedt om å legge fram et helt nytt utkast, var nok en anledning som kommisjonen forsømte til å vise kompromissvilje i praksis. Å starte på nytt ville gjort det langt enklere å samarbeide om formuleringer og bygge en ny enighet.

Kompromissvilje kan til og med oppfattes som regelstridig. Ifølge EU-regelverket har kommisjonen enerett til å foreslå all-europeiske lover. Med en slik enerett kan man ikke slippe parlamentarikere til for å drøfte utkast. Denne eneretten ble uttrykkelig brukt som grunnlag for å avvise parlamentets endringsforslag i fjor.

Det er med andre ord duket for en svært omfattende konfrontasjon mellom kommisjon og parlament i denne saken.

I sakens substans, nemlig i hvilken utstrekning det skal være anledning til å ta patent på programvare, synes det fortsatt å være en avgrunn.

Patentmotstandernes prinsipielle holdning er at programvare har tilstrekkelig vern gjennom opphavsretten. Det er følgelig ingen grunn til å tillate patenter på programvare. Da risikerer man bare absurde tilstander som Amazon.coms patent på enklikks e-handel.

Patentmotstanderne i FFII (Foundation for a Free Information Infrastructure) har lagt ut denne websiden med 20 eksempler på hvordan europeiske programvarepatenter kan tenkes brukt mot en typisk nettbutikk: Patented European webshop. FFII mener kommisjonens utkast til patentdirektiv vil gjøre det mer interessant for innehaverne av disse patentene å prøve å ta seg betalt.

Tilhengerne av utkastet – blant annet store internasjonale selskaper som Microsoft og Nokia – nedtoner denne muligheten, og peker heller på at direktivet er ment å verne om for eksempel programvaren i BMWs bremsesystemer eller i Siemens' CAT-skannere. De mener det er prinsipielt avgjørende at Europa får et felles regelverk for programvarepatenter, for bedre å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen, ikke bare mot USA men også mot nye programvaregiganter som India der nye patentlover er under behandling.

Til toppen