Medfinansieringsordningen

Få søkte om medfinansiering av IT-prosjekter. Digdir er skuffet

Nå håper etaten at flere kjenner sin besøkelsestid og søker om millionpotten, når runde to lyses ut med søknadsfrist 2. august.

Digdir plasserte en kiste med «gullmynter» på digitaliseringskonferansen 2019. Da for å illustrere verdien av åpne data.
Digdir plasserte en kiste med «gullmynter» på digitaliseringskonferansen 2019. Da for å illustrere verdien av åpne data. (Illustrasjonsfoto: Marius Jørgenrud)

Nå håper etaten at flere kjenner sin besøkelsestid og søker om millionpotten, når runde to lyses ut med søknadsfrist 2. august.

Bare 10 søkere til ordningen der staten tar opptil 85 prosent av regningen for IT-prosjekter i offentlig sektor, er lite å rope hurra for.

Det medgir etaten som forvalter den såkalte medfinansieringsordningen. Denne uken ble det kjent at 9 av de 10 søknadene deler potten på 109,5 millioner kroner.

– Ja, vi er skuffet over det lave antallet søknader, vedgår Grete Orderud, avdelingsdirektør for digital transformasjon i Digitaliseringsdirektoratet.

Hun leder avdelingen med fagansvar for medfinansieringsordningen. En ordning som har vært populær og hyllet, blant annet med skryt fra NHOs forening for kunnskapsbedrifter Abelia.

Orderud forteller at de har sett en generell nedgang etter at det ble gjort endring i retningslinjene til medfinansieringsordningen om krav til budsjettkutt i 2020.

Grete Orderud, avdelingsleder i Digitaliseringsdirektoratet
ØNSKER FLERE SØKERE: Grete Orderud leder avdelingen med fagansvar for medfinansiering. Foto: Digdir

Korona-effekt?

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har fastsatt regelendringen, som innebærer at «50 prosent av interne netto gevinster» heretter skal tas ut som budsjettkutt

Fram til 2020 var ordningen rettet mot små og mellomstore digitaliseringstiltak som var antatt samfunnsøkonomisk lønnsomme, som kunne få tilskudd på 50 prosent. Siden ble ordningen utvidet.

Nå skal medfinansieringen i tillegg gjelde for større tiltak, som støtter opp under regjeringens digitaliseringsstrategi, som fellesløsninger og sammenhengende tjenester. Prosjektene i denne andre kategorien kan få inntil 85 prosent av prosjektkostnadene dekket gjennom ordningen.

Hvorfor det da bare kom inn 10 prosjektsøknader er uvisst. Kan det skyldes korona?

– Vi kan spekulere i om pandemien påvirker kapasiteten hos virksomhetene til å sette i gang større prosjekter, men vi har ingen konkrete indikasjoner på dette, sier Orderud i Digdir.

Les også

Mer penger, færre søkere

Spleiselaget på digitaliseringsprosjekter ble innført av regjeringen i 2016. Antallet søknader har falt mye siden den gangen, da det kom inn 44 søknader fra 34 virksomheter.

Det kom inn 14 prosjektsøknader fra 12 ulike virksomheter i fjor. Årets søknadsbunke var enda mer slunken, selv om potten aldri har vært større.

Det endte med at 9 av 10 søkere får tilsagn. Det uttalte målet er at denne ordningen «skal nå bredt ut, og bidra til å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi og mål om effektiv utnytting av offentlige ressurser.»

Totalt er det satt av 189 millioner kroner til medfinansiering av offentlige digitaliseringsprosjekter i årets statsbudsjett. Det er mulig å søke om restpotten på nær 80 million kroner i en ny runde til høsten.

– Vi lyser ut resterende midler med frist 2. august og håper på mange søknader, sier avdelingsdirektør Grete Ordrerud.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen