Facebook har i lengre tid forhandlet med australske myndigheter, som i et nytt lovutkast pålegger selskapet å betale for nyheter de distribuerer og tjener penger på.
Selskapet har fra tidlig torsdag gjort det umulig for australiere å publisere linker til nyhetsartikler eller klikke seg inn på Facebook-sidene til aviser og nyhetsmedier fra hele verden.
Rammer bredt
Men forbudet har også rammet flere nødtjenester i landet. Brann-, helse- og meteorologitjenester har hatt problemer med Facebook-sidene sine, og flere har rettet sinte oppfordringer til Facebook om å ordne opp.
En talsperson for nettgiganten har sagt at offisielle myndighetssider «ikke skal rammes av dagens kunngjøring» og at selskapet raskt skal rette dette opp.
Human Rights Watch beskriver blokkeringen – som også har rammet veldedige organisasjoner, sidene til urfolkssamfunn og til og med Facebooks egen Facebook-side – som en «urovekkende og farlig utvikling».
– Facebook innfører alvorlige begrensninger og sensurerer informasjonsflyten til australiere, sier Elaine Pearson, som leder HRWs Australia-gren.
Regjeringen: Facebook tar feil
Den australske regjeringen langer ut mot Facebooks tiltak og kaller det «hardhendt».
– Facebook tok feil. Facebooks handlinger var unødvendige, de var hardhendte og de vil skade selskapets ry her i Australia, heter det i en uttalelse fra finansminister Josh Frydenberg.
Regjeringen har i likhet med flere mediegrupper også slått alarm om at blokkering av verifiserte nyhetsorganisasjoner kan føre til at desinformasjon florerer på plattformen.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1137,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Flere sider som jevnlig fremmer desinformasjon og konspirasjonsteorier, har ikke blitt rammet av forbudet, ifølge AFP.
![Da Meta sa de ville trene kunstig intelligens på brukernes innlegg og bilder, kom en storm av reaksjoner mot Facebook.](https://images.gfx.no/130x87/2845/2845634/NTB_PioxPqmM2X4.jpg)
Mange truet med det – men de færreste slettet Facebook i protest
Kan sette presedens
Flere nettgiganter har kjempet mot det australske lovforslaget, som er det første i verden av sitt slag. Frykten er at det kan sette en global presedens som kan gjøre skade på forretningsmodellen deres og framtvinge store endringer.
– Lovforslaget misforstår helt grunnleggende forholdet mellom vår plattform og utgivere som benytter den til å dele nyhetsinnhold, sier sjefen for Facebooks virksomhet i Australia og New Zealand, William Easton.
Facebooks respons står i skarp kontrast til den fra Google, som de siste dagene har fremforhandlet avtaler med flere mediegrupper, deriblant Rupert Murdochs News Corp.
Presset er stort på myndighetene for å få på plass en avtale med Facebook, og Frydenberg tvitret torsdag at han har hatt en «konstruktiv diskusjon» med Facebook-sjef Mark Zuckerberg.
Store reklameinntekter
For hver 100. dollar som blir brukt på nettreklame i landet, henter Google inn 53 av dem, mens Facebook får 28. Resten deles av andre, noe som tar viktige inntekter bort fra de journalistiske mediene, ifølge australske konkurransemyndigheter.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
Situasjonen gjenspeiles i flere deler av verden, hvor nettgigantene møter tiltakende press for å dele inntektene sine med nyhetsorganisasjoner.
![– Fortolkningen til Personvernnemda tar fra oss et viktig virkemiddel i møte med store internasjonale selskaper, sier Line Coll, som er direktør i Datatilsynet.](https://images.gfx.no/130x87/2845/2845858/20220805_datatilsynet_line_coll_068.jpg)
Meta og Facebook vant fram – kan ikke ilegges dagbøter fra Datatilsynet