Flere menn enn kvinner forhandler om lønn når de blir ansatt i ny jobb. Mens halvparten av alle mannlige Nito-medlemmer sier at de har forhandlet om lønn, sier 37 prosent av kvinnelige medlemmer det samme.
Alle burde forhandle om lønn, hvis vi skal tro Nito-tall som viser at 62 prosent av de som forhandlet om høyere lønn, faktisk fikk det.
Men er årsaken til at færre kvinner forhandler om lønn at de jobber steder der det er liten vits i å be om mer? Det kan være tilfellet i offentlig sektor, og særlig innenfor helsesektoren, der budsjettene er stramme.
_logo.svg.png){kind=logo}
– I en privat virksomhet som tjener penger er muligheten til å forhandle en helt annen, sier NITO-advokat Birgithe Hellerud.
Mens Teknas lønnstall viser at deres medlemmer som jobber i olja har en årslønn på en million, ligger lønnsnivået for bioingeniører på halvparten.
Forhandlet seg opp 15.000 kroner
Bioingeniør ved avdeling for biokjemi på Ullevål, Anne Margarete Tysvær, har forhandlet om lønn én gang i karrieren. Det var i år, da hun rykket opp internt fra bioingeniør til stilling som spesialbioingeniør.
Hun ba om 20.000 mer, og fikk 15.000.
– Kravet er egentlig ikke stort. Jeg følte at det var mye, men i det store bildet er det ikke det, sier Tysvær.
Hun allerede vært spesialbioingeniør i ett år som vikar, og følte at hun hadde ganske gode forhandlingskort på hånden.
– Jeg var veldig usikker på hvor mye jeg kunne spørre om. Hva som er innenfor normalen, sier hun.
Nei kan være ja på sikt
Flere faktorer gjør at det er vanskeligere for eksempel for bioingeniører å få gjennomslag når de ber om høyere lønn.
Likevel mener advokat i Nito, Birgithe Hellerud, at det er viktig i seg selv, også hvis du ikke får gjennomslag. Det er et skritt på veien.
– Poenget er å få flere til å snakke om og forhandle om lønn, spesielt innenfor de sektorene hvor kvinner ligger lavere, som i sykehussektoren, sier Hellerud.
Verken Tysvær eller kollega Grethe Fjugstad forhandlet om lønn da de ble ansatt som bioingeniører på Ullevål for noen år siden. Da var de begge nyutdannede.
– Du er jo helt ny, så du vet nesten ikke at du kan forhandle om lønn, sier Fjugstad.
– Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller i teknologibransjen
Kjønn og lønn
Helsesektoren generelt er lavt lønnet, men det er også en lønnsforskjell mellom kjønn både for bioingeniørenes og radiografenes del, ifølge SSB.
I 2018 fikk mannlige bioingeniører rundt 2000 kroner mer i månedslønn enn kvinnelige. For radiografene var kjønnsforskjellen 3000 kroner.
Innenfor helsesektoren er det også de kvinnedominerte yrkene som er lavest lønnet.
Mens eiendomsdrift og IT er på topp, etter administrasjon og ledelse, er bioingeniørene på bånn, ifølge Nitos lønnskalkulator. Tallene der er for små til at de er statistisk signifikante, men også tall fra SSB viser lave månedslønner for bioingeniører og radiografer.
Årsaken kan være at det er mindre konkurranse om disse yrkesgruppene sammenlignet med for eksempel folk med IT-kompetanse, men også selve lønnssystemet.
Det er lettere å forhandle lønn for de som har mer markedsutsatte stillinger, som også kan få jobb i det private næringsliv.
– For bioingeniørgruppen er det mange steder vanlig med minstelønnsnivå eller garantilønn ved ulik ansiennitet. Muligheten til å få høyere lønn enn disse nivåene varierer fra sted til sted.
Må selge inn seg selv
Før bioingeniør Anne Margarete Tysvær skulle forhandle med ledelsen om spesialbioingeiørlønna-lønna, forhørte hun seg først seg hos enhetsleder for enhet for prøvetaking ved avdeling for biokjemi på Ullevål, Inger Lise Jansen. Hun er tidligere tillitsvalgt og har vært opptatt av nettopp å gi oppbacking til de som skal forhandle om lønn.
Som tillitsvalgt har Jansen vært opptatt av å snakke med medarbeiderne om hvordan de kan selge seg inn for å få høyere lønn.
– Mange synes det er vanskelig å be om høyere lønn, særlig mange kvinner har jeg inntrykk av, sier Jansen.
Bioingeniørene har mulighet til lønnssamtaler hvert år, for å fordele en pott med lønnsmidler. Bortsett fra de årene det ikke er noen pott å fordele, som i 2019.
– Jeg håper at de skal være flinkere til å kreve høyere lønn, men det er mindre tradisjon for det i disse yrkene, sier Hellerud.
Digitalisering: Norsk deltakelse sikret for en del av EUs milliardprogram
Vanskelig å få lønna mye opp
I helseforetakene forhandler Nito lokalt med arbeidsgiver. Man blir enige om en pott med penger og hvordan denne skal fordeles. Fordelingen kan skje etter ulike kriterier.
For eksempel kan alle få det samme (generelt tillegg), man kan heve minstelønnsnivåene, man kan fordele hele potten individuelt basert på kriterier, eller en blanding av alle disse elementene.
Tysvær tror det er vanskelig for én enkelt bioingeniør å forhandle opp lønna for seg selv.
– Hvis vi skal få opp lønna, må alle be om høyere lønn. Hvis lønna ligger på 450.000 kan ikke en enkeltperson be om 100.000 høyere i lønn, sier hun.
Selv om tallene er veldig små, og dermed svært usikre, viser svarene fra NITOs undersøkelse at av de 143 personene som svarte på spørsmålet om de hadde klart å forhandle opp lønna, var det flere menn enn kvinner som hadde forhandlet og fått ja.
- Meld deg på nyhetsbrevet til Karriere360.no, og få nyheter om utdanning, jobb og ledelse for teknologer.
Med KI kommer damene tilbake til data
