Det er Post- og teletilsynet (PT) som har utarbeidet en rapport om hvordan markedet for nummeropplysninger har utviklet seg etter at Telenor måtte oppgi sitt monopol på området fra 1. januar 2002.
Ganske raskt etter at monopolet var opphevet sto fem andre aktører klare til å delta i kampen om snaut 400 millioner kroner som dette markedet representerer i årlig omsetning. I 2002 er det imidlertid registrert en nedgang på hele 8 prosent på dette markedet og omsetningen for 2002 endte på 359 millioner kroner.
–Færre ringer nummeropplysningen generelt. Det er like mye overgang til andre plattformer som en reell nedgang og ofte er det billigere, sier informasjonsdirektør Anne Marie Storli i Post- og teletilsynet til NTB.
Mens det koster over 9 kroner i minuttet å ringe til et nummeropplysningsselskap er prisen langt rimeligere dersom man ber om samme tjeneste via tekstmelding på mobiltelefonen. Og på internett ligger telefonkatalogen ute til gratis bruk. En annen mulig årsak til at omsetningen daler er at folk lagrer numre, spesielt i mobiltelefonen, der det er enkelt å ta vare på dem.
–Mange bedrifter har sperret muligheten for de ansatte til å ringe etter nummeropplysninger. Isteden er lenke til telefonkatalogen på internett lagt til i bedriftens intranett, sier Storli.
Et av firmaene, 1888 Nummeropplysning, kastet inn håndkleet i begynnelsen av mars i år, men er overtatt av en annen eier og driver videre med svært liten markedsandel. I februar i år hadde selskapet 0,8 prosent av markedet.
–Vi satser først og fremst lokalt i Rogaland og satser på at vi i løpet av et par år har kapret om lag 50 prosent av markedsandelen i fylket. Det vil gi oss en nasjonal markedsandel på om lag 5 prosent, sier daglig leder og eier, Atle Mork, i investeringsselskapet Almu AS til NTB.
Foreløpig taper selskapet med 16 ansatte omtrent 100.000 kroner i måneden, men håper på økt inntjening i tiden framover.
Alle de seks operatørene som i dag er aktive på området har lagt seg på en pris på 9,32 kroner i minuttet for å bruke tjenesten. Eneste unntak er selskapet EasyConnect som med sin tjeneste 1890 har valgt å ta 9,14 kroner per minutt. I rapporten fra tilsynet går det fram at selskapene sier det er vanskelig for dem å påvirke prisen til sluttbruker.
Rapporten konkluderer imidlertid med noe annet ettersom selskapene selv sitter igjen med 89 prosent av minuttprisen. Dette utgjør i underkant av 1.000 kroner timen dersom henvendelsene står i kø. PT konkluderer dermed at det er nummeropplysningsaktørene selv som har størst innflytelse på prisen.
Telenor Plus er i et brev fra Post- og teletilsynet den 26. mars varslet om de blir ilagt tvangsmulkt fra 18. mai dersom ikke selskapet straks gir kundene tilgang på samme opplysninger som Telenor selger videre til Findexa. Findexa, som blant annet lager Telefonkatalogen, får sammen med andre opplysninger også utlevert organisasjonsnumrene til bedriftene i de dataene de mottar fra Telenor.
At ikke de andre aktørene i opplysningsbransjen mottar samme informasjon mener PT er brudd på regelen om å ikke diskriminere aktører i samme marked. Tilsynet nekter i brevet også Telenor å ta seg høyere betalt for å legge disse opplysningene inn i materialet.
