Onsdag kveld denne uken arrangerte IFI-alumni fra Universitetet i Oslo en paneldebatt om "Open source som kommersiell kultur".
Litt over 50 studenter og tidligere studenter møtte opp, og digi.no tok en tur innom for å lodde stemningen blant forkjemperne og aktørene med bakgrunn fra proprietær programvare.
Heidi Arnesen Austlid fra Friprogsenteret åpnet arrangementet med den grunnleggende forklaringen om at fri programvare ikke nødvendigvis var det samme som gratis programvare.
- Fri programvare betyr ikke at det er gratis. Det kan det være, men det er også mulig å tjene penger på det, sa Austlid.
Hun valgte å sette fokuset på offentlig sektor og det store behovet for effektivisering. Med 429 kommuner, 19 fylker, 341 statlige etater og et hav av underliggende etater og avdelinger.
- Det betyr at i praksis kjøpes det 429 regnskapssystemer hvert år, det vil si en lite effektiv bruk av våre skattepenger, sa Austlid.
Fri programvare kan være et kostnadseffektivt svar på denne utfordringen, mente Austlid.
Fri programvare er ikke en fleip lengre - Fri programvare er ikke en fleip lengre. Det er ikke en gutteromsgreie, men også for menn i dress. Det omsettes årlig for rundt en milliard kroner i Norge, sa Austlid.
Hun dro frem Bærum kommune og deres prosjekt med å videreutvikle et regnskapssystem for å dele det ut under en friprog-lisens, som et godt og spennende prosjekt.
- Bærum kommune driver nå med et friprog-økonomisystem som gir en innsparing på 20 millioner kroner, sa Austlid.
Dette skulle da også bli et prosjekt som alle debattantene tok en tur innom i sine innledende presentasjoner.
Per Hove, som inntill 15. oktober var administrerende direktør for Oracle Norge, var nestemann ut. Han har tidligere gitt uttrykk for sin skepsis til påstandene om at fri programvare er så mye billigere enn det han velger å kalle "standard programvare", det vil si proprietære løsninger.
Han startet med å uttrykke sin frustrasjon over Fornyingsminister Heidi Grande Røys, og det han mener er regnefeil fra hennes side når det dreier seg om den potensielle bruken av fri programvare.
Hove spådde en lys fremtid for fri programvare, men poengterte at det er fordi det er kommersielt.
- Jeg tror ikke Heidi Grande Røys har regnet på dette. Det er like kommersielle krefter bak fri programvare som bak standard programvare. Friprog har blitt en milliardindustri i Norge, og en multimilliardindustri på verdensbasis, sa Hove.
Han kjøper ikke argumentet om at fri programvare økte konkurransen i konsulentbransjen, selv om kunden teoretisk sett kan bytte leverandør og fortsette med kildekoden.
- Jeg er litt usikker på om det fører til økt konkurranse blant konsulentleverandørene, men det fremmer definitivt innovasjon og mangfold, sier Hove.
Samtidig så advarte han mot fanatismen som preger noen av forkjemperne for fri programvare.
- Fanatisme gir sjelden gode løsninger, og det offentlige sponser friprog-entusiastene for å fremme dette synet, sa Hove og pekte ut Heidi Arnesen Austlid.
Han er svært skeptisk til at Regjeringen vurderer å innføre en preferansepolitikk for fri programvare, et tiltak de har snakket mye om, men som foreløpig ikke har materialisert seg.
- Det som er verre er at man snakker om å forfordele fri programvare inn i offentlig sektor. Det bør det offentlige holde seg lang langt unna, sier Hove.
Han mente likevel at det skjer mye spennende innen fri programvare, og mente at det var en naturlig videreutvikling i bransjen. På sikt mener han også at de to vil spille mer naturlig sammen.
- Fanatismen vil bli mindre og skillet mellom OSS og "de andre" vil bli mindre, sier Hove.
Bærum kommune ble kåret til årets eKommune fordi de skulle utvikle sitt eget økonomisystem. Av alle dumme ting, er dette det dummeste. - - Jeg tror det blir en kraftig vekst for fri programvare, men det er først og fremst fordi det er kommersielt interessant
Hove sparte imidlertid ikke på kruttet da det ble hans tur til å dra frem Bærum kommunes prosjekt som et eksempel.
Bærum kommune ble kåret til årets eKommune fordi de skulle utvikle sitt eget økonomisystem. Av alle dumme ting, er dette det dummeste, sa Hove.
Hove ble etterfulgt av Shahzad Rana. Han dro frem de mange likhetene mellom de norske konsulentselskapene som satset på fri programvare og de som satser på proprietær programvare.
- Det er de samme inntektsmodellene, sa Rana.
Han mente at Fornyingsministeren var på feil spor i sine tanker om en preferansepolitikk for fri programvare, og viste til at hans konsulentselskap Questpoint i såfall ville bli diskriminert i forhold til RedPill Linpro selv om de begge har samme forretningsmodell - konsulenttjenester.
Rana mente også at det ikke var holdbart å fremheve fri programvare fordi kundene nå ønsker eierskap til løsningene de bruker.
Ja, kundene ønsker å eie sine egne data, men å eie dataene er ikke det samme som å eie databasen. - Ja, kundene ønsker å eie sine egne data, men å eie dataene er ikke det samme som å eie databasen, sa Rana.
Rana var forøvrig enig med Hove i at Bærum kommune ikke var et godt eksempel på noen suksesshistorie.
Han mente også at fri programvare i altfor stor grad begrenset norske IT-selskaper til å bli og forbli rene konsulentselskaper, istedenfor å satse på internasjonal suksess som programvareleverandør.
- Det som jeg synes er litt trist oppe i hele denne diskusjonen, er om vi skal bli en nasjon med konsulenter som fakturerer timer. Det enkleste jeg gjør er å selge konsulentselskapet mitt og starte et nytt. Det vanskeligste du gjør er å lage et bra produkt og tjene penger på det og bli rik, sa Rana.
Etter to runder med representanter fra den proprietære programvarebransjen, var det Thomas Lindquist fra RedPill Linpro som avsluttet med å dra frem forskjellen på hvordan fri programvare ble møtt før og nå.
- Fri programvare? Vi er det ikke kommunister, fikk vi høre den gang, sa Lundquist.
- Nå møter vi dette: Open source? Ja, vi driver også med sånt, sa Lundquist.
Selv om det var en bra og markant fremgang, mente Lundquist at holdningen ikke var helt der de skulle. Han oppsummerte den som: "Lukket der vi kan, åpen der vi må", mens han og Linpro tenkte motsatt: "Åpne der vi kan, lukket om vi må".
Det er lov å tjene penger, men det er jaggu også lov å spare penger. Lundquist hadde også meninger om Bærum kommunes prosjekt.
- Hvis de skal blåse 20 millioner på å lage sitt eget system og ingen andre bruker det så er det meningsløst. Gevinsten kommer først når du kan dele med andre brukere, når man kan samarbeide.
- Det er lov å tjene penger, men det er jaggu også lov å spare penger, sa Lundquist.
Etter innleggene ble det en paneldebatt. Bærum kommunes prosjekt fikk sin oppmerksomhet til å begynne med, men debattantene ble raskt enige om å gå videre og diskutere fri programvare mer generelt.
Les også:
- [25.01.2010] Digert friprog-prosjekt skrotes
- [12.12.2008] Friprog blir finanskrisens vinner
