Fanget i nettet!

Jeg vet akkurat hvor og når det startet. Det var da jeg var førsteårs student i Trondheim høsten 1994. Jeg fikk min første e-postadresse og så var det gjort.

Her på NTNU, i teknologiens høyborg, så mine første ord på tastaturet dagens lys. Én e-post ble til ti, ti til tyve og så videre.

Mine første jobbsøknader, mine første nettflørter og mine første kjærlighetsbrev.

Det var altså e-posten det begynte med, men nettet ble etter hvert en mer altoppslukende ingrediens i mitt liv. Det begynte så smått med surfing: Diverse aviser, kule sites med mer.

Deretter kom nettbanken. Aldri mer kø og mistenksomme skrankedamer med halspastiller og briller i snor. Tast tast. Det var ganske enkelt genialt.

Og så kom bøkene! En liten periode var det amazon.com for alle penga, men da jeg i min venteiver av et titalls CD-er over Atlanteren oppdaget at jeg måtte punge ut med flere hundre kroner i toll, ble det en slutt på det. Men så kom bokklubbene. Et mekka for bokelskeren. En velsignelse for butikknevrotikeren. Himmelrike for meg.

Og ikke bare bøker: Nå var det slutt på tvangsforing av fjortismusikk på Hysj Hysj eller førjulsstress på Platekompaniet. Nå kom musikken til meg i stillhet. Tast tast. Det var ganske enkelt fantastisk.

Så var det reisene. Borte var de tider da jentegjengen i samlet flokk leverte penger til Frøken Fiks for innkjøp av billetter. Nå var det to-tre e-poster og bestilling på nettet. Billigturer, først til London, så til Praha og Berlin. Billig raskt og enkelt. Tast tast. Det var ganske enkelt inspirerende.

Nettet snørte seg etter hvert sammen og bank, bøker og CD-er ble til doktoronline.no, trening.no, jobline.no, spray.no, matprat.no, astrology.com, apollon.no og filmweb.no. Hver dag. Tast, tast. Flere ganger om dagen.

Det er nærliggende å si: Det er ikke den ting nettet ikke kan hjelpe deg med. Og det stemmer for så vidt også. Jeg har fått jobb ved hjelp av nettet. Jeg har kjøpt flybilletter, bøker, CD-er og klær, fått stilt horoskop, oppskrifter og kostholdstips og betalt regninger. Alt på nettet.

Men akk. Livet er mer en ting og tang. Og livet er mer enn jobb. Så her sitter jeg igjen. Tastaturet fanger og sengen kaller. Men min seng er uten mann, men man gjør da det man kan!? Så i morgen er det spraydate.no, blink.no og femme og hva vet jeg. Jeg vet det finnes en haug der ute som meg. Og alle sitter de bak et tastatur.

Og det var jo det jeg sa: Det er ikke den ting nettet ikke kan hjelpe deg med.

Tast, tast...

Til toppen