digi.no har i det siste mottatt flere tips fra misfornøyde deltakere i hjemme-PC-ordninger.
Ordningen er blitt populær fordi man i praksis reduserer prisen på PC-utstyr med en tredjedel. Dette skjer fordi det formelt er arbeidsgiver som eier utstyr og låner det ut til den ansatte som betaler en fordelsskatt, men fordi dette trekkes av lønn før skatt, sparer man penger.
Ordningen er vanligvis satt opp gjennom et finansiseringsselskap, ikke bedriften selv.
Utlånet løper vanligvis over tre år, men det mange ikke har fått med seg er at utstyret egentlig skal tilbake til finansieringsselskapet. Brukere digi.no har vært i kontakt med har blitt overrasket over at tilbudet om å kjøpe maskinene sine, for alternativet er å levere dem tilbake.
Og da sparker det inn ekstrakostnader. Frakt tilbake til finansieringsselskapet koster penger og det samme gjør sikker sletting av data på maskinen.
- Det er nok en del brukere som ikke har lest kontraktene nøye nok. Ordningen må settes opp som et lån, den ansatte har ikke kjøpt og nedbetalt maskinen, påpeker Jan Egil Sandstad, salgsleder for IKT-finansiering hos DnB NOR Finans.
DnB Nor er i følge Finansieringsselskapenes Forening størst på IKT-finansiering med en markedsandel på rundt 40 prosent.
- Mange oppfatter nok at maskinen er blitt ens egen. Dette bør leverandører kanskje understreke tydeligere at den ikke er. Velger man å ikke kjøpe maskinen, må den returneres og det koster penger, påpeker Sandstad.
Han understreker likevel at DnB Nors statistikk viser at de aller fleste velger å kjøpe maskinen etter tre år. I de fleste tilfeller skjer dette til statens minimumspris - 1000 kroner.
Maskiner som brukere ikke vil overta sender DnB Nor til Alternativ Data som blant annet sletter data på en sikker måte.
