.jpg){kind=small}
Da offentlig sektor tok pulsen på egen digitalisering under digitaliseringskonferansen i juni, var dommen nådeløs.
– Det er stillstand i utviklingen av offentlige digitale tjenester, og på noen områder er det til og med en tilbakegang, sa avdelingsleder Lars van Marion i Rambøll på scenen.
Det var et av funnene i årets IT i praksis, som legges frem i sin helhet 2. september.
IT i praksis gjennomføres hvert år av Rambøll i partnerskap med Digitaliseringsdirektoratet og IKT-Norge, med støtte fra NTNU og Visma. Undersøkelsen tar for seg IT-lederes og offentlige virksomheters egen opplevelse av utviklingen samt holdninger og erfaringer et representativt utvalg av innbyggere har til offentlige digitale tjenester.
– At det faktisk utvikles mange nye og gode tjenester, er det ikke tvil om, men det skjer ikke helt i tråd med digitaliseringsstrategien og det ambisiøse målet om sammenhengende tjenester, sier Lars van Marion til Digi.no.
Nesten ingen utvikling fra i fjor
Under pandemien har vi sett at en del av aktørene har stått frem og laget gode tjenester, mener van Marion, men om vi ser bak de flotte leveransene og enkeltprosjektene, på det store bildet, ser vi stillstand.
– Det vi ser i år, er at når vi oppsummerer indikatorene, er det nesten ingen utvikling fra i fjor, og noen steder er det negativ utvikling, sier van Marion.
Digitaliseringsstrategien, som er regjeringen og KS sin felles strategi for digitalisering av offentlig sektor og setter mål og tiltak frem mot 2025, vektlegger at offentlige tjenester skal være brukerrettede og sammenhengende.
Sammenhengende tjenester betyr at løsningene henter og gjenbruker data og gir brukeren en opplevelse av at de forholder seg til en samkjørt offentlig sektor.
Kun 18 prosent av de statlige virksomhetene oppgir at tjenestene deres kan beskrives som sammenhengende, mot 3 prosent av kommunene. Samtidig svarer 40 prosent av de statlige virksomhetene og 30 prosent av kommunene at tjenestene i hovedvekt er individuelt tilpassede selvbetjeningsløsninger, hvor data om brukeren hentes fra flere kilder.
Ikke imponert
Men IT i praksis spør ikke bare offentlig sektor om deres egenevaluering, de spør også et representativt utvalg innbyggere om deres opplevelse av de offentlige digitale tjenestene. Brukernes forventninger øker i takt med den teknologiske utviklingen, og offentlig sektor klarer ikke å holde tritt.
Innbyggerne er ikke imponert.
– Tilbakemeldingene de gir, er at tjenestene ikke har blitt bedre, mer sammenhengende eller enklere å bruke, sier van Marion.
Det er færre i år enn i fjor som oppgir at de foretrekker å bruke digitale tjenester i møte med det offentlige.
Selv om mange gjerne henter henter informasjon digitalt, viser undersøkelsen at når et viktig behov skal løses, stoler ikke innbyggerne på at de digitale offentlige løsningene ivaretar rettighetene deres på en god nok måte.
– I saker som betyr noe for dem, så vil de snakke med et menneske, på telefon eller e-post, ikke gjennom digitale tjenester, sier van Marion.
Bare 30 prosent av innbyggerne som svarte på undersøkelsen, opplever at de digitale tjenestene de har benyttet, bidro til å skape sammenheng og overblikk over situasjonen.
Deler mindre data
For å lykkes med mer sammenhengende tjenester, er det en forutsetning at virksomhetene deler og gjenbruker data seg imellom, mener van Marion.
Undersøkelsen viser en nedgang i andelen offentlige virksomheter som legger arbeid i å gjøre egne data tilgjengelige for andre.
– Andelen som sier at de uoppfordret deler oversikt og beskrivelser av egne data, har blitt
lavere, sier van Marion.
Bare 16 prosent oppgir at de i stor grad gjenbruker data på tvers av sektorområder, mot 24
prosent i fjor.
Halvparten av de som oppgir at de ikke jobber aktivt med gjenbruk av data, oppgir manglende prioriteringer som årsaken. Og nettopp prioriteringer ser ut til å være et gjennomgangstema.
Pandemien sakket digitaliseringsfarten
Pandemien er nok en av årsakene til stillstanden, mener van Marion.
– Pandemien gjorde offentlig sektor mer introvert, man måtte legge mer arbeid i å holde seg flytende, sier van Marion.
Det siste året har vi hørt flere euforiske beskrivelser av en slags digitalisering over natta, men den beskrivelsen er ikke anvendbar på noe så komplekst som utvikling av offentlige tjenester, mener han.
Selv om det har blitt utviklet mange gode tjenester, har ikke utviklingen gått nok mot sammenhengende tjenester. Det kan tyde på at virksomhetene har hatt mer enn nok med seg selv under pandemien, tror van Marion.
Øremerking er en hindring
Digitaliseringen av offentlig sektor finansieres på flere måter, men i stor grad gjennom ordinære årlige budsjetter med varierende grad av øremerkede midler til investeringer. Det kan være vanskelig å skaffe finansiering til offentlige IT-prosjekter.
60 prosent peker på manglende finansiering som en vesentlig hindring for å utvikle sammenhengende tjenester.
– Men det er også interessant å merke seg at 44 prosent peker på det å få øremerkede midler til enkelte tiltak som et problem, sier van Marion.
Politisk øremerking av midler er lite tilpasset moderne måter å drive utvikling på, mener han. Et stort budsjett øremerket til utvikling av en helt spesifikk tjeneste passer dårlig med produktorientert utvikling og andre smidige metoder som nok må
til for å skape større sammenheng.
Øremerking gir lite fleksibilitet og gjør det vanskeligere å løse flere behov når man først er inne og gjør endringer. Det kan gjøre samarbeid på tvers av etater og kommuner vanskeligere, tror van Marion.
Underlig at noen beskriver dette som stillstand
Digi.no spurte statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvordan vi skal få fart på dette arbeidet igjen og hva som må endres.
– Det er underlig om noen beskriver dette som «stillstand», svarer Chaffey i en e-post.
Digitaliseringstempoet er svært høyt, og Norge har kommet langt i digitaliseringen sammenlignet med de fleste andre land, skriver han videre. Chaffey mener også at økningen i bruk av digitale legekonsultasjoner, digitale betalingsformer og hjemmeskole og hjemmekontor tyder på at digitaliseringen har hatt høyt tempo under pandemien, takket være en god infrastruktur i bunn.
Han peker også på kompleksiteten i arbeidet. De syv livshendelsene som skal utarbeides som sammenhengende tjenester, er på vei ut av innsiktsfasen, skriver Chaffey. Arbeidet påvirker måten offentlig forvaltning samarbeider på.
– Det innebærer endringer, ikke bare i regelverk, men også i måten vi organiserer tjenestetilbudet på, hvem skal ha ansvar for drift og forvaltning og hvordan brukernes grenseflate mot tjenesten skal være, skriver Chaffey.
