Fiberaksessutviklingen i Vest-Europa

Innlegget konsentreres i stor grad om fiberaksesser i nedre del (last mile) av aksessnettet og etterspørsel etter FTTx som er fiberaksess til bygning eller hjem. NGA utgjøres også av en omfattende fiberstruktur i øvre del av aksessnett. Initiativer her fra Deutsche Telekomog BT er omtalt.

Bredbåndspenetrering Vest-Europa er den region som har høyest bredbåndspenetrering. Blant de 8 OECD land med høyest bredbåndspenetrering etter første halvår 2008, finner vi samtlige nordiske land samt Nederland og Sveits. Sør-Korea er som eneste land utenom Vest-Europa nummer 7 på listen. Norge er nummer 3 på listen med en bredbåndspenetrering på 33, 4% som er antall bredbåndsaksesser for både privat- og bedriftsmarkedet per innbygger.

Vest-Europa – avansert telekommunikasjonsregion? Med andre ord, Vest-Europa er en avansert telekommunikasjonsregion. Men hvor avansert er egentlig Vest-Europa? Dersom vi ser på fiberpenetreringen blir bildet et helt annet. Vest-Europa har i flere år sakket akterut sammenlignet med en rekke andre land og områder. Her forutsettes det at Vest-Europa er definert som EU15 - de 15 sentrale stater pluss Island, Norge og Sveits. Disse landene har 400 millioner innbyggere.

Fiberaksesser (FTTx) i Vest-Europa I Vest-Europa er det 5 land som etter 1. halvår 2008 har mer enn 100.000 fiberaksesser. Det er Sverige, Italia, Tyskland, Nederland og Norge. Til sammen er det nå noe over 1,5 millioner FTTx aksesser i Vest-Europa Det har vært en økning på ca 400.000 hvert av de 2 siste årene hvilket ikke er mye. Dette gir i underkant av 0,4% FTTx aksess penetrering som er et meget lite tall sett i forhold til bredbåndspenetreringen i Vest-Europa. Sverige ligger høyest i Vest-Europa fulgt av Norge med penetrering på henholdsvis 6,0% og 2,4% FTTx aksesser. Det må også påpekes at en meget stor andel av de 550.000 FTTx aksessene i Sverige er Bredbåndsbolagets aksesser som er fiber til bygning (FTTB) og en type LAN nett innvendig. Det kan konstateres at det ikke har skjedd svært markante økninger av FTTx i Vest-Europa de siste årene.

Fiberaksesser internasjonalt I Kina er det 1,3 milliarder innbyggere – altså litt mer enn tre ganger så mange som i Vest-Europa. Kina har imidlertid mer enn 10 ganger så mange FTTx aksesser som i Vest-Europa. Sør-Korea med sine 48 mill innbyggere har den høyeste FTTx penetrasjonen med 12,2% og 6 millioner aksesser, fulgt av Japan (128 mill innbyggere) med 10,2 % penetrering og 13 millioner aksesser. Deretter følger Hong Kong med penetrering på 7,6%. Japan, Sør Korea og Hong Kong er land med høy befolkningstetthet og en godt utbygd infrastruktur. I tillegg har myndighetene i Japan og Sør Korea gitt incitamenter for fiberutbygging. I USA har særlig Verizon foretatt en storstilt utbygging. USA har i underkant av 300 mill innbyggere og har snart dobbelt så mange FTTx aksesser som i Vest-Europa.

Initiativ for utbygging av fiber Vest-Europa som har sittet i førersete på bredbåndspenetreringen, sakker nå akterut på FTTx utbyggingen. Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak så langt er lite forutsigbare rammebetingelser for regulering av fiber i aksessnettet. Det er kjent for mange at Deutsche Telekom (DT) for godt over et år siden presset Bundestag til å garantere en regulatory holiday (mao at konkurrenter ikke skulle få adgang til fibernettinvesteringer for 3 milliarder Euro som DT planla å bygge ut). Dette forårsaket mye diskusjon og tydelige tilbakemeldinger fra EU kommisjonen. Slik garanti om fritak fra regulering var i Kommisjonens øyne i strid med EU rammeverket.

BT har nå tatt et lignende initiativ som det kan leses nærmere i pressemelding fra 23. august

BT Group (2008) 'BT plans UK’s largest ever investment in Super-Fast Broadband',

http://www.btplc.com/News/Articles/ShowArticle.cfm?ArticleID=efd7b1fa-52ed-45bb-b530-734fac577e94

BT planlegger å bygge et fibernett til nærmere 20 milliarder NOK som skal dekke 10 millioner innbyggere i Storbritannia med ADSL2/fiberaksess. I artikkelen uttaler BT følgende om regulering på fiber i aksessnettet:

Is this investment dependent on Ofcom creating a new regulatory framework?

Yes. The right regulatory environment is vital for anyone seeking to invest. The funds required are extremely large and companies need confidence that risk-taking can be appropriately rewarded.

Generelt må det sies at det bør være en viss belønning for bruk av risikovillig kapital. Så lenge forutsetninger for en kommende regulering ikke er mer kjente, skaper dette en usikkerhet. Dette ser ut til å ha hemmet utbygging av fiber i Vest-Europa der mange land knapt har bygget ut FTTx. I Hellas, Belgia, Portugal, UK, og Finland er det så langt ingen eller få FTTx aksesser.

Rammeverk for regulering av aksessnettet - NGA EU kommisjonen har i lengre tid arbeidet med å utarbeide en anbefaling for eventuell regulering av fiber i NGA. Høringsperioden for utkastet til anbefalingen ble avsluttet 14. november i år. Intensjonen er å bidra til større forutsigbarhet, sikre konkurranse i utbygging og tilbud på høykapasitet bredbånd, samt å verne om den konkurransen som allerede er etablert på dagens nett. Tilgangsregulering (i form av plikt til å gi tilgang til av grøfter/kanaler, mørk fiber, kapasitet) og kostnadsbaserte priser er mulige elementer i regulering av operatører som har Significant Market Power (SMP) i et relevant marked. Anbefalingen blir ferdig i løpet av første halvår 2009 og deretter må nasjonale regulatører forholde seg til de felles retningslinjene i sine markedsvedtak.

Parallelt, ifm revideringen av ekom-direktivene, debatteres i Brussel hvordan man skal stimulere aktørenes incitamenter til NGA-investeringer. Her står bl a temaer som risk sharing mellom de som bygger NGA-nett og de som vil leie nettelementer sentralt. Et annet usikkerhetsmoment er hvorvidt man vil få skjerpete regler for verne om såkalt nett-nøytalitet.

Markedsdataene som er fremlagt kan tolkes dithen at aktørene i Vest-Europa så langt har vurdert at de har en verdi av å vente på mer og sikrere informasjon før tunge NGA investeringer besluttes. Regulatorisk uforutsigbarhet i forhold til fremtidig regulering av NGA er ett aspekt som påvirker investeringsincitamenter. Når så selve reguleringen blir vedtatt, blir det interessant å se hva det innebærer og om den vil kunne fremme at risikovillig kapital vil bli brukt til fibring av NGA. ETNO (European Telecommunications Operators) har estimert at utbygging av et NGA i Vest-Europa vil koste opp mot 300 milliarder Euro. Sannsynligvis er dette et for lavt beløp.

Finanskrisen og risikovillig kapital Den pågående finanskrisen har så langt forårsaket knapphet på kapital og økte renter noe som igjen fører til kortere investeringshorisont og investeringskrav med mindre risiko. Fiberutbygging i NGA gir tunge langsiktige investeringer som først forrentes over lengre tid. Derfor vil finanskrisen kunne bidra til å forsterke de problemer som mange europeiske aktører har for utbygging av NGA.