Filmformat kaprer 15 prosent av TV-salget

Fra USA kommer meldingen om at analoge TV-skjermer i 16:9-format selger som hakka møkk trass i den digitale utfasingen på TV-området. I Norge viser det seg også at bredskjerm-TV selger mer enn noen gang.

- Jeg understreker at vi snakker om salget av analoge TV-apparater. I år selges det cirka 15 prosent bredformat i Norge, det er langt mer enn i fjor, sier Erik Andersen, informasjonssjef ved Elektronikkbransjens Servicekontor.

- Fremgangen er ventet. Bredskjerm er riktig format for DVD og digitale signaler fra satellittsystemer. I tillegg har NRK annonsert at NRKTO kommer til å sende i bredformat, sier Andersen. Canal Plus er blant dem som har satset på å tilby TV-seerne ekstraservice ved å sende i bredformat.

Les:


Andersen opplyser at det er forholdet bredde og høyde som er forskjellig, ikke størrelsen på TV-en.

Forholdet på normale TV-apparater er 4:3, mens bredskjerm har et størrelsesforhold på 16:9, altså "wide-screen" kinoformat. Om du har en 25 tommers eller 60 tommers TV, spiller ingen rolle.

Heller ikke amerikanske TV-seere synes å være opptatt av at de analoge apparatene de kjøper i dag kan være utdatert om noen år.

Wall Street Journal skriver at salget av dyre, bredformat-apparater har steget med 13 prosent ved utgangen av oktober, ifølge rapporter fra Consumers Electronics Association. De dyreste bredskjerms-alternativene er fortsatt kostbare, i prisklassen 4.000 - 10.000 dollar.

Parallelt så de amerikanske forhandlerne en mindre økning i salg av "vanlige" TV-apparater. Det har gått opp 3,6 prosent frem til november i år.

Ifølge WSJ er 90 prosent av bredskjermene vanlige, analoge TV-apparater, mens de resterende vil være kapable til å takle digitale signaler som gir fullt utbytte når det gjelder billedkvalitet og lyd.

Alle vanlige TV-apparat kan allerede i dag ta i mot digitale signaler ved hjelp av en dekoder, men de færreste seere får utbytte av bedre og skarpere gjengivelse på de tradisjonelle analoge TV-apparatene.

President Bill Clinton fikk i 1997 vedtatt heldigitalisering av TV-overføringer og TV-apparater innen år 2006 i USA, mens fullskala digital kringkasting fra TV-selskapene skal skje allerede i år 2003. Men det fordrer at konsumentene også agerer som de amerikanske myndigheten har forutsatt.

Erik Andersen sier at det er mye forvirring når det gjelder digital-TV: Stadig er det ikke digitale TV-apparater det er snakk om når man innfører dette i Norge i dag.

For TV-seerne betyr det at de først og fremst kan skaffe seg dekodere for å overføre digitale signaler til sine analoge TV-apparater.

Det finnes heldigitale fjernsynsapparater i salg i dag, men Erik Andersen tror det vil ta lang tid før en europeisk standard er funnet, og massemarkedet fatter interesse for apparatene.

HDTV-apparater har vært i salg i Japan på nesten hele 90-tallet, men Andersen mener at det har vært vanskelig for japanerne å få solgt inn HDTV (High-Definition Television) i USA og på det europeiske markedet.

På 70- og 80-tallet fantes det også HDTV-apparater, men de var analoge. De forsøkene ble lagt på is i påvente av at digital HDTV skulle utvikles og få sitt gjennombrudd.

Andersen mener utviklingen også på TV-området følger utviklingen når det gjelder andre teknologier som skal innføres, som for eksempel digital radio: Det vil ta lang tid før DAB (som ifølge Andersen er det eneste digitale radioalternativet) får skikkelig fotfeste i forbrukermarkedet.

Først kommer teknologien på plass, så begynner standarden å bli godkjent i hvert enkelt hjemmemarked etter å ha fått anbefaling sentralt. Deretter skal infrastrukturen fullbyrdes, enten det er utbygging av et bakkebasert nett eller satellitter som skal transportere signalene. Og for at TV-apparatene i det hele tatt skal kapre konsumentenes interesse, må konkurransen være stor nok til at prisnivået blir riktig.

For Europas del mener Andersen at forskningssamarbeidet Eureka vil være organisasjonen som legger føringene (25 land pluss EU-kommisjonen) på digital-TV og apparatene.

Andersen tror at utskiftingen av de analoge TV-apparatene med digitale apparater kommer til å ta mer enn ti år her i Norge.

- Du må huske at TV-apparatene ikke er heldigitale før billedrøret er helt borte. Det er riktig at det finnes digitale TV-apparater tilgjengelig som det går an å bestille, men det er kun solgt ti stykker i Norge per i dag, i tillegg til de drøyt 20 som finnes på Gardermoen Hovedflyplass, sier han.

Andersen sier at det først vil komme digitale TV-apparater med flate skjermer, deretter fullblods HDTV.

Til toppen