SIKKERHET

Fire ansatte forsvarer Grønland mot de digitale supermaktene

Interessen for Grønland er økende, men landet er sårbart for spionasje og destruktive cyberangrep, mener flere eksperter.

Trusselen i Arktis krever mer oppmerksomhet blant annet på det digitale området.
Trusselen i Arktis krever mer oppmerksomhet blant annet på det digitale området. Illustrasjon: Rasmus Meisler
Mads Lorenzen og Steffen Villadsen, Version 2
5. feb. 2022 - 08:28

Det er kaldt ute, men den politiske temperaturen stiger i Arktis, der Danmark gjennom riksfellesskapet med Grønland er sentrum for en økende oppmerksomhet fra digitale og militære supermakter.

Militært er Danmark forpliktet til å beskytte Grønland, men IT-sikkerhetsmessig ser det annerledes ut. Med tre ansatte under seg skal Katrine Nathanielsen, som leder Digitalimik Sullissinermut Aqutsisoqarfik (Grønlands digitaliseringsmyndighet), organisere Grønlands cyberforsvar:

– Hvis det kommer en russisk hacker som vil inn, så er risikoen for at vedkommende klarer det ganske høy, sier hun og utdyper:

– Vi må anta at det på et tidspunkt vil bli et brudd. Så det er mest et spørsmål om hvor raskt vi kan stenge det ned, få det innkapslet og komme i drift igjen. Det er den virkeligheten vi må leve med, sier hun og forklarer at det til syvende og sist handler om hvor god den grunnleggende IT-sikkerheten er – og viser til vanlig cyberhygiene som brannmurer, logging og bevissthet.

Følger mer med enn før

Og det er ikke hvem som helst Katrine Nathanielsen skal holde på utsiden av porten.

USAs daværende president Donald Trump uttrykte i 2019 ønske om å kjøpe Grønland, og Kina har ved flere anledninger åpenlyst vist interesse for det store landet med den lille befolkningen høyt mot nord – spesielt for mineralene i undergrunnen. Russland har i årevis bevæpnet og patruljert flittig i den arktiske regionen, hvor isfrie passasjerer åpner for nye, strategiske handelsruter.

– Man holder definitivt mer øye med hverandre i Arktis enn for ti år siden, sier major Henrik Gram Pedersen, som er leder for Senter for arktiske sikkerhetsstudier ved Forsvarsakademiet i Danmark.

Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen er enig i den vurderingen og gir uttrykk for at cybertrusselen mot Grønland er reell:

– I riksfellesskapet foregår det daglig angrep eller forsøk på angrep på bedrifter og myndigheter. Det er åpenbart at Grønland har spesielle sårbarheter på grunn av sin geografiske plassering dersom kritiske funksjoner blir angrepet.

Dette underbygges av en fersk rapport fra det danske politiets etterretningstjeneste (PET), som påpeker at det er en omfattende risiko for nettspionasje på Grønland og Danmark.

Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen. <i>Foto:  Keld Navntoft/Danmarks forsvarsdepartement</i>
Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen. Foto:  Keld Navntoft/Danmarks forsvarsdepartement
– Det var i grunn et enkelt valg, sier Petter Aunan om muligheten til å være med å bygge opp et nytt konsulenthus.
Les også

Går fra Tietoevry til nytt konsulenthus

Landegrenser uten betydning

Men hvilke trusler har Grønland å beskytte seg mot? Spør du tre eksperter og PET, er svaret enkelt: De samme som Danmark.

PET-rapporten nevner spesifikt trusselen om såkalte «påvirkningsaktiviteter og spionasje» mot færøyske og grønlandske myndigheter, beslutningstakere, bedrifter og forskningsinstitusjoner, og retter særlig oppmerksomhet mot Kina og Russland.

Mark Fiedel, fungerende leder for Senter for cybersikkerhet i Danmark, deler dette synet:

– Kriminelle og statlige hackere bryr seg ikke om landegrenser så lenge de får gevinsten eller informasjonen de leter etter. Derfor er det like sannsynlig at de angriper Grønland som at de vil angripe Danmark hvis de får samme informasjon ut av det.

Han sier at interessant informasjon som naturligvis kan bli stjålet fra begge land er informasjon om riksfellesskapets forskning og geo- og sikkerhetspolitikk, samt kunnskap om råvarer og skipsfart.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

– Den tekniske implementeringen av trusselen mot Grønland vil være den samme som trusselen mot Danmark. Derfor er det også i det store og hele de samme midlene som brukes for å angripe og forsvare seg, sier Mark Fiedel, og forklarer at hackere ofte går etter det enkleste og mest kostnadsfrie målet.

Mye finnes begge steder

Han får støtte  fra Jacob Herbst, som i kraft av å være teknisk direktør i sikkerhetsselskapet Dubex, sitter i Danmarks cybersikkerhetsråd.

– I Danmark ville man typisk gå etter Energistyrelsen, Utenriksdepartementet og så videre for å få tak i viktig informasjon. Spørsmålet er da hvor mye av informasjonen som kan hentes i Danmark, som også er på Grønland – og har Danmark økt risiko fordi informasjonen også er der?

Han sier at Grønland sliter med noen av de samme utfordringene som Danmark når det kommer til IT-sikkerhet.

– På Grønland er det en utfordring med kompetanse, siden det er et lite land. Man kan kompensere på forskjellige måter, men ting er mer kompliserte når de foregår på avstand, og cyberhendelser er intet unntak, sier Jacob Herbst og fortsetter:

– Det er noen sårbarheter på Grønland som er helt annerledes fordi man har den geografien man har. Digital kommunikasjon er enda viktigere, og forsyningsmangel kan være desidert farligere.

Jacob Herbst er teknologidirektør i Dubex og medlem av Danmarks cybersikkerhetsråd. <i>Foto:  Dubex</i>
Jacob Herbst er teknologidirektør i Dubex og medlem av Danmarks cybersikkerhetsråd. Foto:  Dubex

To kabler til Grønland

Nærmere bestemt hviler Grønlands digitale forbindelse til omverdenen på to undersjøiske fiberkabler – en fra Island og en fra Newfoundland i Canada. De ender begge i Nuuk, derfra distribueres de til vestkysten av Grønland, hvor de fleste av landets innbyggere bor. Det tekniske oppsettet gjør Grønland sårbart.

– Nettopp når man er så isolert og så utsatt som Grønland, er det lett å forstyrre kommunikasjonen fullstendig, sier Jacob Herbst, og viser til det nylige vulkanutbruddet i Tonga, som forårsaket en total og skremmende «blackout» som gjorde det vanskeligere å reagere på situasjonen.

– Både i Danmark og på Grønland baserer vi samfunnet vårt på forutsetninger om at noen skjøre systemer fungerer. Så når vi går over til et mer digitalt samfunn, også på Grønland, glemmer vi hvor sårbare vi egentlig er, sier Herbst, som mener at Vesten generelt har «vugget seg litt i søvn de siste tiårene når det gjelder hvordan verden er der ute».

På den annen side er fysiske angrep med infiserte USB-pinner mindre sannsynlige i en grønlandsk bygd enn i København, anslår han.

– Kriminelle og statlige hackere bryr seg ikke om landegrenser så lenge de får gevinsten eller informasjonen de leter etter. Derfor er det like sannsynlig at de angriper Grønland som at de vil angripe Danmark hvis de får samme informasjon ut av det, sier Mark Fiedel i Senter for cybersikkerhet. <i>Foto:  Colourbox</i>
– Kriminelle og statlige hackere bryr seg ikke om landegrenser så lenge de får gevinsten eller informasjonen de leter etter. Derfor er det like sannsynlig at de angriper Grønland som at de vil angripe Danmark hvis de får samme informasjon ut av det, sier Mark Fiedel i Senter for cybersikkerhet. Foto:  Colourbox

Major og seksjonssjef Henrik Gram Pedersen mener Grønland kan få en annen rolle å spille dersom konflikten mellom Russland og Nato i Ukraina eskalerer. Han sier det fortsatt er for tidlig å vurdere hva konsekvensene av situasjonen i Ukraina blir i Arktis, men påpeker at det kan bli vanskelig å fortsette samarbeidet med Russland i Arktisk råd, selv om Russland så langt har brukt sitt formannskap i rådet på  det majoren beskriver som en «konstruktiv måte».

– Infrastrukturen på Grønland er ikke i seg selv et bestemt militært mål, men hvis spenningene fra andre områder sprer seg, kan man projisere makten sin ved å ramme sivil infrastruktur og hindre samfunnet i å fungere, sier han og får støtte av Jacob Herbst:

– Man kan godt tenke seg et scenario der man prøver å ryste Grønland for å se hvor nært forholdet til Danmark er når det kommer til stykket.

Danske lytteposter

Selv om Katrine Nathanielsen mener at Grønland kan og bør stå på egne digitale bein, rullet Senter for cybersikkerhet ut sitt sensornettverk på Grønland i 2020. Dette skjedde etter en debatt i Danmark om den økende cybertrusselen mot Grønland.

– Vi fikk satt opp overvåkning i det grønlandske nettverket, så dialogen er sånn sett veldig god. Det er de samme tingene som gjelder beskyttelse av danske systemer og danske nettverk som nå også gjelder for Grønland, sier Mark Fiedel fraSenter for cybersikkerhet.

For forsvarsminister Trine Bramsen er samarbeidet mellom Danmark og Grønland helt avgjørende:

– Det er et godt og sterkt samarbeid mellom Grønland og Danmark på dette området, noe som er avgjørende for å kunne motstå den betydelige trusselen som cyberangrep er, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert på Version 2.

Advokat Jon Wessel-Aas på pressekonferansen til Stiftelsen Tinius om det varslede søksmålet mot staten for å domstolsprøve de nye overvåkingslovene.
Les også

Schibsted-eier saksøker staten i protest mot nye overvåkingslover

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.