Fjernt eller nært med fjernarbeid?

Hva skal til for at fjernarbeid fungerer? Hvilke suksesskriterier må stilles?

Holdningene til fjernarbeid eller hjemmekontor er svært sprikende. Noen bedriftsledere forbinder det med å "ligge litt på sofaen", mens andre har opplevd økt effektivitet og lavere kostnader.

Det er endel kriterier som må oppfylles for at fjernarbeid skal være vellykket. Viktigst er kanskje frivillighet. Den ansatte må ikke tvinges til å jobbe hjemmefra. Det bør være et tilbud fra bedriften, som kan gis for å holde på de ansatte, øke trivsel og fleksibilitet.

Fjernarbeid bør oppfattes som en frihet til å gi folk en arbeidssituasjon der de har større kontroll over livet sitt. Et minus er når man aldri vet hvor kollegaene befinner seg.

Konklusjonen til Tom Scharning (tidligere sjef for Digital, nå administrerende direktør i PC Systemer), som har femten års erfaring med ansatte som jobber hjemmefra, er at mobilitet er bra og nødvendig, men det må ikke presses gjennom på bekostning av det sosiale arbeidsmiljøet. De ansatte må kunne føle en viss tilhørighet til jobben, og ha fast plass og faste rutiner. Det er også viktig med faste dager for hjemmearbeid.

Resultatet Digital og Scharning opplevde i 1997 var at de ansatte jobbet mer enn før, de arbeidet flere timer, selskapet fikk redusert sine årlige kontorkostnader og de ansatte ble mer strukturerte. Kommunikasjonen i bedriften ble bedre, og de ansatte mer fornøyde.

Mange ønsker å jobbe hjemmefra noen timer om dagen eller noen dager i uka.

Av ulike årsaker.

Det kan være greit å slippe å starte dagen med å bli hissig i bilkø eller fulle T-banevogner i morgenrushet. Noen har små barn og ønsker større fleksibilitet i arbeidsforholdet. Noen er frustrert over stadige avbrytelser på jobben, og atter noen er opptatt av å ha heftig datautstyr hjemme og bruker behovet for hjemmearbeid som argument for å få dette innvilget.

Mens arbeidstakeren setter oppfatningen av livssituasjonen som utgangspunkt for å jobbe hjemmefra, legger bedriftene vekt på økonomiske faktorer som effektivitet, og reduksjon av faste kostnader ved å spare utgifter til kontorplasser for alle.

Min konklusjon er at man trenger et eget rom til hjemmekontoret, adskilt fra resten av huset. Skill mellom hjemmejobb og hjemmetilværelse. Infrastrukturen må fungere. Man trenger skikkelig aksess for å unngå treghet. Mange ansatte trenger tilgang til bedriftens intranett og dataprogrammer. Mange trenger også to telefonlinjer. Det er viktig å gjøre faste avtaler både hjemme og på jobb. Og, dersom arbeidet ikke går ut på å ha kontakt med kunder hele dagen, man bør gi livstegn fra seg til de som sitter på kontoret. Dog ikke for enhver pris. Gi informasjon uten å spamme.

Andre erfaringer fra hjemmearbeid er blant annet at kvinnene har en tendens til å få hjemmet inn i jobben, ved at de veksler mellom husarbeid og jobb, mens mennene tar med seg jobben hjem og trekker seg tilbake fra den egentlige hjemmetilværelsen.

Det er heller ikke alle som passer til hjemmearbeid. Mens noen ikke klarer å la oppvasken være i fred, kan kjøleskapets fristelser oppta andre. En av deltakerne i et fjernarbeidsprosjekt opplevde det kan kalte "kjøleskapsyndromet". Han la på seg fem kilo før han kuttet forsøket og kom tilbake til vanlig arbeidstid på kontoret.

Det er også viktig å kommunisere med kolleger. Telefon- og e-postkontakt kan ikke erstatte den vanlige praten. I kreative yrker er det ofte behov for innspill fra andre - og en "brainstorm" har ikke den samme effekten når man sitter alene.

Så; Jobb hjemme noen faste dager eller timer i uka, vær strukturert og effektiv, glem oppvask og støvsuger, ikke tenk på hva som er inni kjøleskapet, og få et bedre liv.

Til toppen