«As Minister responsible for the Information Society in Ireland, I would like to welcome you, on behalf of the Government, to the 10th UN/Cefact Forum, which is being held in Dublin from the 26th to the 30th of March 2007.
Technology has the potential to improve many of the processes and procedures used by governments and businesses right across the global society. In terms of commerce and trade, information and communications technology can bring enormous benefits by streamlining the secure collection, transmission and processing of data and by minimising duplication, as goods and services are traded across the world’s economies.»
– Tim Kitt, Irlands IT-Mmnister, ved åpningen av UN/Cefact Management Forum
I mai måned vil FN-organet UN/Cefact lansere sitt forslag til hvordan informasjonsteknologi og åpne standarder kan bidra til å løse våre globale utfordringer.
FN-organet UN/Cefact – som har ansvaret for å utvikle standarder for global handel og e-business – hadde møte i Dublin i slutten av mars. Over 240 deltagere var til stede fra hele verden, og representerte både offentlige myndigheter, privat næringsliv, interesseorganisasjoner og standardiseringsorganer. Resultatet av møtet ble en rekke nye tiltak som skal bidra til å lette verdenshandelen. Disse vil formelt bli vedtatt på Plenary Meeting i Genève 12. til 14. mai.
Men viktigst av alt – en dristig ny plan for hvordan UN/Cefact skal spille en større rolle politisk – ble diskutert i korridorene.
I følge EUs statistikk-kontor Eurostat var importen av varer fra Kina til EU i 2006, større enn importen av varer og tjenester fra USA til EU. Kina er derfor nå EUs største og viktigste handelspartner. Dette vil ikke endre seg: Handelen med Kina vokste med 21 prosent, med USA kun 8 prosent i 2006.
Den store økonomiske vekst som Kina nå gjennomgår vil snart også gjøre dem til verdens største miljøforurenser – utslippene av CO2 vil øke dramatisk og forverre den menneskeskapte miljøforurensning som ikke minst den vestlige verden har medvirket til. Det vil være en politisk umulighet for Vesten å be Kina redusere sin økonomiske utvikling på grunn av de miljøproblemer de selv har skapt. Svaret vil imidlertid kunne ligge i økt bruk av handel med utslippskvoter – den vestlige verden betaler «miljøavgiftene» for Kinas økonomiske utvikling.
Under her ligger økt bruk av standarder for å lette all type handel fra finansielle tjenester, via produksjon av varer, til energi og miljø. Miljøstandarder er nå i ferd med å bli et viktig handelspolitisk tema.
Den tyske kansler Angela Merkel – som har formannskapet i EU dette halvåret – har tatt dette opp i en rekke politiske møter, blant annet på det økonomiske «toppmøte» i Davos i vinter. Det ligger nå an til at dette blir det sentrale tema når forhandlingene om lettelser i verdenshandelen – den såkalte Doha-runden – nå snart tas opp igjen. Fokus nå vil ikke være på lettelser i tollsatser, men utvikling av flest mulige standarder for internasjonal handel (såkalt «trade facilitation»).
Det er i denne sammenheng UN/Cefacts initiativ må sees. Initiativet kalles eBGT: Det står for electronic Business, Government, Trade.
UN/Cefact har spilt en stor rolle for utvikling av standarder for elektronisk handel (Edifact og ebXML), og lettelser i den globale handelsvirksomheten (ved å fjerne handelshindringer, etablere felles standarder for papirarbeidet ved import og eksport gjennom standarder som UNeDocs, Single Window, og så videre).
Men det er samtidig et faktum at produksjonen – hastigheten i å få frem slike standarder – er for lav, og lydhørheten overfor markeds- og forretningsmessige krav er for svak. Et omfattende reformarbeid på dette området ble igangsatt i fjor høst og begynner nå å få resultater.
Det viktigste er det grep UN/Cefact nå tar på grunnlag av de globale utfordringer verdenshandelen står overfor og som Angela Merkel nå har satt på dagsorden.
UN/Cefacts plan – som ennå ikke er ferdig utarbeidet, men gjenstand for videre bearbeiding, blant annet fra den norske delegasjonens side – omfatter i hovedsak to elementer:
- Det er nødvendig så snart som mulig å skape et sett av tjenesteorienterte løsninger for e-business, global handel og offentlig sektor basert på felles forretningsmessige krav og prioriteringer. Disse må transformeres til felles semantiske begreper forvaltet elektronisk i et repository.
- UN/Cefact må få et Advisory Board bestående av de nasjonale delegasjonslederne, samt representanter fra øvrige «stakeholders» i fra næringslivets organisasjoner, viktige bransjeorganisasjoner, og så videre. Rådets oppgave er å prioritere blant de mange gode formål, samt sørge for at de enkelte arbeidsgrupper blir bemannet med eksperter fra de ulike land, slik at nødvendige brukerkrav kommer frem. I tillegg er det viktig at de organisasjoner som blir representert, har myndighet og mulighet til å påvirke at privat sektor og offentlige myndigheter i hjemlandene tar i bruk standardene.
Denne planen har ennå flere uløste problemstillinger. Den viktigste er kanskje at offentlig sektor i liten grad har vært engasjert i UN/Cefact, blant annet fordi «internasjonal handel» står litt fjernt for de lokale myndigheter. Men faktum er at offentlig sektor i mange land spiller en viktig rolle som pådriver for bruk av standarder (slik Norge nå vil være), og fordi offentlig sektor i stor grad selv er en aktør i internasjonal handel – gjennom tollvirksomhet, støtte til eksportbedrifter, regulering av blant annet matimport og salg av energi – og nå internasjonal handel av miljøkvoter.
Denne planen vil nå bli bearbeidet videre av UN/Cefact frem til mai-møtet. I løpet av denne perioden vil NorStella søke å få drøftet denne planen med den politiske ledelsen i flere departementer: Utenriks, Nærings- og handel, samt Fornying.
Det som skjedde av konkrete vedtak under UN/Cefact i Dublin, styrker også våre muligheter for å ha en sterk politisk påvirkning på den videre utvikling.
- UNeDocs (FNs standard for elektronisk fortolling) er nå blitt godkjent som å oppfylle UN/Cefacts teknologiske og prosessmessige krav. Dette skyldes ikke minst den norske innsatsen for å få dette konseptet tilpasset UN/Cefacts krav, en innsats som NorStella finansierte. Konseptet vil nå bli tatt i bruk av India.
- Det er nå satt i gang et omfattende prosjekt for å lage en implementeringsguide for internasjonal handel med sikte på utviklingsland. Dette er finansiert av Kommerskollegium i Sverige, men benytter seg også mye av det arbeidet som EFTA-landene laget i sin tid: Traders ABC.
- Det er nå laget ferdig en Cross Industry Invoice. I tillegg er det etablert et prosjekt som sikrer at offentlig sektors påvirkning på den videre utvikling av standardiserte handelsmeldinger, blir ivaretatt. Dette innebærer en anerkjennelse av det nordeuropeiske samarbeidet (NES, det vil si Northern European Subset UBL), og for å lage en internasjonal standard for alle e-handelsmeldinger basert på UBL (2.0). NES-samarbeidet har nå med EU-kommisjonens godkjennelse og finansiering, tatt initiativ til å arrangere en workshop i Brussel 11. mai om dette prosjektet, se Northern European Subset.
- NorStella har i dag prosjektansvaret for et stort EU-finansiert prosjekt om innføring av standardiserte XML-meldinger tvers gjennom en transportkjede som omfatter flere land og flere transportformer. Hensikten er ikke bare å utvikle nye standarder, men at disse standardene skal føre til at frakt av gods flyttes fra vei til sjøtransport i Europa. Det er derfor et sterkt miljømessig og politisk formål med prosjektet, se NorStellas ShortSeaXML-prosjekt får oppmerksomhet i den norske EU-delegasjonen. Meldingene vil bli basert på UN/Cefacts standarder for semantikk (Core Components). På grunn av den betydning dette arbeidet har, er prosessen med å godkjenne disse standardene blitt prioritert i det videre arbeid i UN/Cefact.
Leder av UN/Cefact, Stuart Federer, har gitt stor anerkjennelse til Norges og de nordiske landenes bidrag i dette arbeidet, særlig med å sette det praktiske arbeidet UN/Cefact gjør inn i en større global sammenheng. Men det skulle også bare mangle at de nordiske landene ikke skulle ha stor påvirkning på dette arbeidet: Samtlige av de nordiske landene ligger innenfor «10 på topp» med hensyn til «e-business»-modenhet. De markedsmessige krav fra disse landene – både når det gjelder e-handelsmeldinger og lettelser i internasjonal handel – kan ikke oversees.
