I mai i fjor ble en av de største barnepornoaksjonene gjennomført i Norge. Nærmere 250 personer ble siktet i aksjonen som fikk navnet Enea. Globalt var så mange som 9.000 involvert i skandalen.
Politikriminalbetjent og leder av avsnitt for seksualisert vold i Nye Kripos, Harald Skjønnsfjell, uttalte i mai at det bare var 14 personer som så langt var domfelt etter Enea-aksjonen.
Han beklaget at politiet ikke har kommet lenger på ett år, men forklarte det med et stort og uoversiktlig billedmateriell, få ressurser og mangel på moderne datautstyr.
Les også:
- [21.04.2006] Kortselskapene hjelper pedofile på nett
- [20.04.2006] Klarer ikke å etterforske nett-barneporno
- [29.11.2005] Datakrim omsetter mer enn narkotika
- [07.09.2005] Høyesterett skjerpet straff for barneporno
- [04.05.2005] Kripos skylder på dårlig IT-utstyr
I dag, tre måneder senere, medgir Skjønnsfjell til digi.no at Nye Kripos ikke har kommet særlig lenger i saken.
Saken er delegert videre til de 27 politidistriktene som finnes i Norge, men det er uklart hvordan politiet har håndtert dette videre.
Selv om det fra Kripos datakrimavdeling er uttalt at hvert politidistrikt skal ha minst en datakyndig politi, er Skjønnsfjell tvilende til både ressurser og utstyr.
Politiet hevder at det er mengden filmer og bilder som gjør at saksbehandlingstiden blir så lang.
Dette til tross for at Kripos i fjor fikk et nytt automatisk søkeverktøy - nettopp for å løse dette problemet - og søkeverktøyet er levert av norske Fast Search & Transfer.
Det er Nye Kripos som er ansvarlig for databasen som nå skal inneholde minst 800.000 bilder.
_logo.svg.png){kind=logo}
Bildene kan være alt fra fotografier til videofilmer som skal plukkes ut som bildefiler. Ved å lage datasignaturer for hver bilde og fil, kan innholdet på beslaglagte maskiner raskt sammenlignes med alt de som tidligere er beslaglagt. Dette sparer politiet for arbeidet å lete og se på hvert bilde.
– Vi opplever en voksende mengde data og saker i og med at mange forblir uetterforsket. Hvis vi ikke snart får flere ressurser, vil det i alle fall ikke bedre situasjonen, sier Skjønnsfjell til digi.no.
