Er Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke et par forfulgte uskyldigheter? Medieoppslag i det siste kan tyde på at det er en utbredt oppfatning i Akersgatas redaksjoner, og særlig i VG. Landets største avis har i perioder bedrevet god, gravende journalistikk i økonomiske saker. I samband med Aker-RGI-fusjonen har VG funnet det mer formålstjenlig å vinkle sitt hovedoppslag på Gjelsten, og lage en sak i sjangeren "human touch". I et oppslag på førstesida roper Gjelsten: "LIGG UNNA pengene mine!", som om han skulle være utsatt for en raner med pistol.
Et oppslag over nesten to sider inne i avisa har tittelen "- Lei pengemaset", og i ingressen heter det at "Gjelsten tar oppgjør med den norske misunnelsen."
At Gjelsten får anledning til å uttale seg om hva han føler er greit. Det kan ha interesse å få sett litt mer på denne mannen, som har levd i skyggen av partner Røkke.
Journalist Tor N. Nondal gjør den jobben han har fått beskjed om av redaksjonsledelsen å gjøre. Han lar Gjelsten få utbre seg om hva slags enkel sjel han er, hvilket behov han har for å jogge og hvorfor han må ha ei hytte til 15 millioner kroner som han kan jogge inni..
Det som undrer en kommentator, er at journalisten ikke stiller ett eneste kritisk spørsmål. Faktisk stiller ikke Nondal noen spørsmål i det hele tatt. Gjelsten får preike så glatt som han ønsker, uten den minste journalistiske motstand.
Hva slags journalistikk er nå det, VG-sjefer?
VG som mikrofonstativ?
Har VG gått med på å intervjue Gjelsten under den forutsetning at det ikke skulle stilles spørmål? Det er ikke utenkelig at Gjelsten før intervjuet har rådført seg med et PR-konsulentfirma som har sagt at han godt kan la seg intervjue, bare han ikke blir spurt om noe.
Hvis VG gikk med på disse premissene for å få "en god sak", har VG begått et knefall for en rikmann og redusert seg sjøl til et ynkelig mikrofonstativ gjennom hvilket Gjelsten kan utbasunere hva han vil.
Uansett er det alvorlig for VG's integritet - som sjefene ynder å holde store foredrag om - at avisa presenterer et spørsmål-løst intervju.
Så kan man si at det er sånt som skjer i farta. At det ikke er uttrykk for noen redaksjonell holdning, langt mindre for noe redaksjonelt linjeskifte.
Gjelstens "oppgjør" sto på trykk onsdag 2. oktober. Dagen etter hadde politisk medarbeider Arve Øverby en "Akkurat nå"-kommentar om Gjelsten/Røkke under den malende tittelen "Uhørt dyktighet". Der raljerer Øverby over det etablerte norske finansmiljøets aversjon mot oppkomlingene fra Romsdal. Fett nok, forsåvidt. Men han raljerer også over dekningen av Aker-raidet i Financial Times. Og da er det noe som skurrer. Da finnes det plutselig indikasjoner på at VG har som redaksjonell linje å legge seg magaflat for de to finansakrobatene.
Skal ikke en kritisk presse spekulere?
Øverby skriver: "Til og med ærverdige Financial Times akker seg over Kjell Inge Røkke. Som mange norske kommentatorer gjør, oppfordrer avisen Akers aksjonærer til å tenke gjennom hva Røkkes motiv er kan være. Avisens finansekspert besværer seg spesielt over språket som Røkke/Gjelsten bruker, og mener tydeligvis at det ikke er godt nok for fusjonen mellom Aker og RGI! Vi skal ikke spekulere for mye i hva som kan være motivet for fusjonen og hva slags språk de to romsdalingene bruker, utover dette: Det kan jo være at de vil fornye og forsterke Aker sammen med RGI og at språket er litt for folkelig for fiffen. Så enkelt."
VG hadde innfridd sin rolle som en viktig del av Den fjerde statsmakt dersom avisas kommentator faktisk hadde spekulert på hva motivet for fusjonen kan være og bedrevet skikkelig gravende økonomisk journalistikk i den anledning.
Isteden ramler VG ned på ei linje som går ut på at Røkke og Gjelsten er et par folkelige helter av type Askeladden, som det er VG's oppgave å forsvare mot bermens misunnelse. Det språklige uttrykket for dette finnes i fullt monn i Øverbys kommentar der han kaller dem de "to urnorske superguttene", som om det skulle være Vebjørn Rodal og Vegard Ulvang det dreide seg om. Han skriver også: "Røkke og Gjelsten gjør ingen hemmelighet av at de tjener penger. Det er bra."
Så stiller det folkelige VG seg sammen med sine to folkelige helter og angriper fiffen og Financial Times.
Er målet å forandre det norske fisket?
For å få idiot-kabalen sin til å gå opp, kan ikke Øverby gjengi det som er hovedsaken i Financial Times-kommentaren. For det er slett ikke å kritisere de to nordmennenes språk, men å prøve å analysere hva hensikten deres med Aker-overtakelsen egentlig er.
Det er i analyser av denne typen at Fleet Street dessverre gang på gang viser større kløkt og grundighet enn Akersgata. For Financial Times stiller det betimelige spørsmålet om det Røkke og Gjelsten sikter mot er å bruke Akers store anseelse i Norge som en brekkstang for å omstrukturere den norske fiskeindustrien.
Det er en problemstilling vi absolutt bør diskutere i Norge. VG har tidligere med betydelig energi avslørt småsnusk i fiskeribransjen i en reportasjeserie. Nå hadde VG en god anledning til å følge opp med å granske hva "det nye Aker" pønsker på å gjøre med det norske fisket. Det er jo et spørsmål av største nasjonale betydning. To ganger har spørsmålet om norsk fiskerinærings framtid vært tunga på vektskålen under EU-avstemninger.
Prøvesteinen for djuptgripende endringer i hele kystens struktur kan bli Melbu Fiskeindustrier i Vesterålen, som Røkke prøver å få konsesjon for å overta. Han har fått støtte av LO-sjef Yngve Hågensen. Og dermed blir plutselig Hågensen en helt for VG's kommentator, for Hågensen er villig til å "tenke nytt" for å at tunge investorer skal kunne skape arbeidsplasser.
Arbeidsplasser, arbeidsplasser! Det står det på Røkke og Gjelstens fane som de vifter med i vinden. Hvorfor prøver ikke VG å undersøke om de to herrene i det hele tatt har skapt en eneste arbeidsplass i Norge til nå? Og samtidig stille fundamentale spørsmål om de mulige negative - for ikke å si katastrofale - følgene Aker-oppkjøpet kan få. For det må gå an å stille en hel mengde kritiske spørsmål til hvordan et forgjeldet selskap som RGI fikk kontrollen over en gjeldfri gullgruve som Aker.
SV'er som sannhetsvitne
Riktig komisk blir Øverbys kommentar når han skal finne et sannhetsvitne som kan illustrere at de folkelige heltene har folkelig støtte. Han skriver: "SV'eren Leif Furre, som er klubformann i Aker, hilser også Røkke/Gjelsten velkommen. Han har tro på guttene. Da bør vel også vi andre ha det. Furre lar seg neppe lure."
Det er antakelig første gang i VG's historie at avisa har oppdaget en SV'er som ikke lar seg lure.
Klubbformann Furre har "tro på guttene", som om det skulle være et kretsmesterskap i langrenn de to skulle delta i. Og fordi Furre tror, bør også vi andre tro. Har Øverby kommet i skade for å forveksle Leif Furre med teologiprofessor Berge Furre?
Eller; hvor forbanna naiv er det lov til å være. Eller; hvor forbanna naiv er det lov til å late som man er? Eller; hvor forbanna naive tror Øverby at VG's lesere er?
Et kritisk Dagbladet...
Mens VG har gitt enhver kritisk vinkling av Røkke/Gjelsten på båten, har Dagbladet valgt å bedrive kritisk journalistikk. Ida Grieg Riisnæs i nyhetsredaksjonen i Oslo og Leif Stang ved Bergenskontoret foretar den 2. oktober en journalistisk gjennomgang av forskjellige sider ved fusjonen.
På lederplass samme dag skriver avisa lett ironisk om Røkke/Gjelsten: "Man skulle tro det var to fromme velgjørere som var trådt inn i lyskretsen, ikke to knallharde forretningsmenn."
Videre heter det: "Når så godt som alle jubler, er det særlig grunn til å mobilisere motforestillinger. Aksepterer vi en så stor maktkonsentrasjon på fire hender uten videre? Bør vi ikke som et minimum kreve langt større innsyn i hva d'herrer holder på med hjemme og ute?"
Hurra.
...selger skinnet før bjørnen er skutt
Men den 3. oktober slår Dagbladet opp et skikkelig friskt glisebilde av "d'herrer" og setter den like friske tittelen "Skattegave på 400 mill." sammen med bildet.
Stang i Bergen har her gravd fram interessant materiale om hva som kan tenkes å skje når RGI-verdiene hentes hjem fra skjulestedet sitt i skatteparadiset i Karibien.
Spørsmålet er hvor redaksjonsledelsen befant seg når artikkelen kom på trykk. For her kommer Dagbladet i skade for å selge skinnet av den digre skattebjønnen før bamse er skutt, flådd, partert og overbrakt kemnerkontoret.
Kilde for opplysningene om hva som vil skje når RGI på De nederlandske antiller blir likvidert og formuen og eiendelene blir hentet hjem, er økonomisjef Trond Westlie i RGI. Han taler naturlig nok på vegne av de to sjefene sine. Den informasjonen han lar tilflyte pressa er naturligvis subjektiv.
Westlie hevder at RGI har "antatte bruttoverdier" på "rundt sju milliarder kroner" som skal hentes hjem, og at selskapet har en gjeld på "rundt 2,5 milliarder". Her er det altså snakk om anslag og veldig runde summer. Det gjeldsbeløpet Westlie oppgir og som Dagbladet refererer stemmer dårlig med det avisa oppga dagen før. Da ble RGI's gjeld oppgitt til 9 milliarder kroner. Men la gå. Dagbladet kan ha tatt feil og regnet gærn't.
Skal vi tro Westlie og glemme 9 milliarders-gjelden, henter RGI altså hjem 4,5 milliarder netto som selskapet aldri har betalt skatt av i skatteparadiset. Dermed skal den norske statskassa bli tilført...ja, hvor mye? Dagbladet skriver 400 millioner kroner i tittelen, men "mellom 200 millioner og 400 millioner" i ingressen.
Det finnes en forutsetning for dette, som Dagbladet selv nevner: "Styreformann Bjørn Rune Gjelsten har som mål å klare en verdistigning på respektable 25 prosent i gjennomsnitt over tre år. Det betyr at skattekronene som tilfaller det norske samfunn vil telle mellom 200 og 400 millioner kroner i året og øke etterhvert som verdiene blir stadig større."
Gjelsten må jo gjerne ha som mål å klare "respektable 25 prosent". Det finnes ingen som helst garanti for at Aker-RGI-ASA-konglomeratet greier det. Og det finnnes naturligvis heller ingen garanti for at beløpene til statskassa vil "øke etterhvert som verdiene blir stadig større" - rett og slett fordi intet vettugt menneske i dag kan si at verdiene vil øke.
Det finnes dystrere scenarioer for et Aker som har vært gjennom så mye turbulens.
Dessuten har som kjent de store konsernene i Norge en egen evne til å unngå å betale noe særlig skatt.
Med oppslaget sitt om en skattegave på 400 millioner kroner gjorde Dagbladet nettopp det avisas lederskribent selv hadde ironisert over; utropte Røkke og Gjelsten til fromme velgjørere.
