Fornuftige e-postregler

Nye forskrifter om innsyn i jobbmail trer i kraft i dag.

De nye forskriftene om arbeidsgivers rett til å sjekke arbeidstakeres e-post er effektive fra i dag.

Dette betyr at dersom det er mistanke om grove tillitsbrudd fra arbeidstakers side eller det er nødvendig for IT-driften, så kan arbeidsgiver gå inn i e-posten din. Men det skal skje med ditt vitende, og du skal få anledning til å være tilstede når det skjer og kunne kommentere det som eventuelt åpenbarer seg under «etterforskningen».

Datatilsynet er relativt tilfreds med de nye forskriftene. Noen finner kanskje dette underlig, siden Datatilsynet vanligvis kjemper mot alle former for elektronisk overvåking av enkeltmennesket og innsyn i private, digitale ressurser.

Her er det imidlertid viktig å huske på at de nye forskriftene i praksis betyr en innskjerping av arbeidsgivers innsynsrett. De tidligere forskriftene var mangelfulle, og kunne lett tolkes slik at arbeidsgiver hadde uinnskrenket rett til å snoke i de ansattes e-post, så lenge denne passerte gjennom jobbens IT-system.

Forsøk på grenseoppganger ble foretatt, og jeg var selv til stede på et møte i Datatilsynet i 1999, der en advokat fra NHO prøvde å forklare hvordan praksis skulle være. Han mente at arbeidsgiver rett til aktivt å overvåke all virksomhet som skjedde via utstyret som arbeidsgiver eier eller disponerer. Det gjaldt både e-post, nettsurfing og alle andre nettaktiviteter. Unntaket var private e-postkontoer som brukes på jobb-PC. Dette ble den gangen regnet som privat område. Men arbeidsgiver kunne naturligvis innføre en regel om at bruk av privat e-post ikke var tillatt i arbeidstiden, eller ved bruk av arbeidsgiverens maskiner og/eller nettforbindelse betalt av arbeidsgiver (dette gjaldt også hjemme, dersom PC og linje var betalt av arbeidsgiver).

Vi så noen stygge saker på 90-tallet der folk ble lovlig oppsagt fordi de hadde vært innom pornosider i sene overtidstimer. Og de fleste vil vel huske Monica Kristensens heksejakt på sine medarbeideres e-post i Redningsselskapet – noe hun slapp straff for etter at saken ble henlagt av Riksadvokaten.

De fleste av oss opplever nok heldigvis at arbeidsgiver i liten eller ingen grad interesserer seg for vår gjøren og laden på nettet, dersom man ellers gjør jobben sin og skikker seg vel.

Dette kommer neppe til å endre seg nå. Paranoide sjefer som har et brennende ønske om å få bekreftet at enkelte ansatte motarbeider henne eller ham, må tenke seg nøyere om før hun eller han setter i gang undersøkelser. I motsetning til tidligere må nå dette skje i full åpenhet, og visse vilkår må være oppfylt på forhånd.

Vi mener at når en arbeidsgiver først investerer i maskinvare og digital infrastruktur, så må samme arbeidsgiver også kunne forlange at ressursene primært blir brukt for å fremme bedriftens virksomhet. Å forby all privat kommunikasjon på jobben vil være for drastisk. Det samme vil konstant og planmessig overvåking av de ansattes kommunikasjon seg i mellom være.

Dermed er de nye forskriftene et fornuftig kompromiss mellom hensynet til de ansattes privatliv på jobben, og arbeidsgivers behov for å hindre at IT-ressursene blir misbrukt til irrelevant og skadelig kommunikasjon for bedriften.

Til toppen