Algoritmen er laget ved hjelp av over 7000 lydopptak samlet inn fra griser i landbruket. Det skriver Københavns Universitet på sine nettsider. Universitetet har ledet forskningen sammen med et sveitsisk universitet og et fransk forskningsinstitutt.
– Vårt største funn var at på tvers av alle lyder – enten det var grynting, hyling eller skriking – var lydene kortere når de var glade, sammenlignet med når de var triste, sa førsteamanuensis Elodie Briefer.
Forskerne tok opp lyder fra grisene i ulike situasjoner som skulle vekke positive følelser, negative følelser eller følelser imellom. Eksempler på positive situasjoner var når smågriser fikk melk fra mor og når de ble gjenforent med familien etter å ha blitt separert. De negative situasjonene var når det oppsto slagsmål mellom smågrisene eller når de ble sendt til slakting.
Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer?
