Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
Smarte dingser i hjemmet er en av de heteste teknologitrendene. Stadig flere installerer Amazon Alexa, Google Home eller Apple HomePod. De kan svare på spørsmål, velge musikk for deg, åpne døra og mye annet.
Hun mener det er viktig med utforskende interaksjonsdesign som åpner for kritiske refleksjoner rundt teknologi.
Som en del av EU-programmet Kreativt Europa har hun og doktorgradsstipendiat Sumit Pandey forsket på hvordan disse smarte teknologiene virker i hverdagslivet.
Dingsene ser stadig mer
– Mange opplever disse dingsene både som nyttige og kule. Men det noen ulemper, sier Pandey.
Pandey påpeker at denne populære hjemmeteknologien i økende grad vil utstyres med kameraer som blir stadig mer avanserte. De vi kjøper fra, for eksempel Amazon, Google og Apple, vil blant annet kunne se og tolke en enorm mengde data: Hva du har i kjøleskapet, hvilken klessmak du har, hvilke bøker du leser, hvilken musikk du lytter til.
– De vil vite stadig mer om deg, noe som kan utnyttes på ulikt vis. Det er allerede slik at reklamene skreddersys. Men det er andre, mer usynlige konsekvenser. For eksempel leveres i stadig større grad produkter lokalt, og Amazon og de andre selskapene vil dermed kunne utkonkurrere lokale butikker, sier Pandey.
Han har utviklet flere alternativer. Hensikten er å vise hvordan slike dingser kan lages annerledes. På den måten gis folk muligheten til å utforske dette selv og reflektere kritisk rundt Alexa og de andre nye hjemmeteknologiene.
Maskinlæring for kritisk tenking
I dette arbeidet har Pandey og Culén tatt i bruk en rekke nye og innovative teknologier, ikke minst maskinlæring. De åpner for filosofiske refleksjoner, men også det å kunne oppleve det gjennom fysiske prototyper i realistiske omgivelser.
Den ene dingsen, Eyespy, ble testet ut på en kulturfestival i Gdansk i Polen. Eyespy ble satt i et rom som så ut som en vanlig dagligstue med lenestoler og en stor TV-skjerm.
– Målet var at det skulle være et gjenkjennelig miljø, men samtidig med en følelse av det ukjente og uventede, påpeker Pandey.
Det eneste uvanlige i stua var et kamera (Eyespy) som var rettet mot TV-seerne og en liten skjerm ved siden av som kontinuerlig viste rådata, mens TV'en viste en video med en maskin-generert tekst som tolket hva den så.
Når den viser rommet, tolker den også dem som titter påTV'en. Hvordan de ser ut, hva de gjør, ansiktsuttrykk med mer. Dette tolkes, og man får ut resultater, for eksempel teksten «En mann sitter på en stol og holder en mobiltelefon, han har gul genser og ser sur ut».
– Denne teksten er synlig for seerne. På den måten får de mulighet til å vurdere og reflektere over hva dingsen finner ut om dem, påpeker Pandey.
Ulike reaksjoner og refleksjoner
– Det handler om å bruke teknologi til å vekke den kritiske sansen hos folk. Noen ganger gjenkjente seerne tolkningen av seg selv eller annen video de kunne se, andre ganger ikke. Dette resulterte i ulike reaksjoner - fra overraskelse og irritasjon til nysgjerrighet og latter, sier Culén.
Og det var også nettopp slike tilbakemeldinger som var målet til forskerne.
– Vi ønsket at installasjonene skulle fremkalle reaksjoner, kritiske refleksjoner og debatt om konsekvensene av den stadig smartere overvåkingen, sier Pandey.
Ser alt, hører alt, snakker hele tiden
Han har også utviklet en iøynefallende eksperimentell dings som har fått navnet Hearsay. Det er en smart stemmeaktivert lampe som følger med på alt og alltid er i samtale med deg.
Den genererer eiendommelige og lunefulle svar i stedet for effektive og seriøse tilbakemeldinger. Også med Hearsay kan brukeren løpende følge med på den transkriberte samtalen.
Culén håper at dette i neste omgang vil føre til et behov for å utvikle hjemmeassistenter som den enkelte selv har kontroll over – en dings man kan trene til det man selv ønsker, etter de ulike behovene og nytteverdiene.
Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
