"Forvaltningsnettprosjektet" viser at det offentlige Norge mener alvor med de hyppig uttrykte ønskene om å tre inn i informasjonsalderen. Prosjektgruppa til Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) og Kommunenes Sentralforbund (KS) har lagt et løp som vil gjøre det mulig å tilby offentlige institusjoner en serie med fleksible, lett vurderlige og samordnede løsninger som de kan velge blant på frivillig grunnlag – og som de må finansiere selv.
Anbudsdokumentene ble lagt ut på Internett på julaften. Offisielt dreier deg seg om "etablering av samtrafikk og basis informasjonstjenester i offentlig forvaltning." Prosjektgruppa til PSD og KS innbyr til rammeavtaler med aktører i bransjen. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal kunne handle over rammeavtalene fra 1. mai. Avtalene som regulerer tilbudene av grunnleggende samtrafikktjenester skal være på plass innen 1. september. Alle avtalene i forvaltningsnettprosjektet skal ha varighet til 30. juni 1998, med mulighet for ett års forlengelse.
– Vi regner med å sette i gang en ny anbudsrunde fra 1. juli 1998, sier leder for prosjektgruppa, Svein Sefland i PSD.
Sefland sier at hovedformålet er å fremme elektronisk samhandling i offentlig sektor, slik at hensyn til enkelhet, sikkerhet og fleksibilitet blir ivaretatt.
– Vi ser for oss tre akser å arbeide langs, sier Sefland. – De er (1) samtrafikktjenester; (2) tjenester som virksomheter i offentlig sektor kan anskaffe gjennom rammeavtaler; og (3) sentrale funksjoner som må ivaretas, inklusiv videreutvikling, administrasjon, informasjon, forankringsarbeid mm.
Samtrafikk
Samtrafikktjenester er datasjargong for når flere institusjoner skal utveksle informasjon. PSD og KS ønsker at brukerne skal kunne velge mellom flere leverandører av samtrafikktjenester, samtidig med at alt som kan tenkes å skape problemer skal være løst, f.eks. sikkerhet, kunde- og brukerstøtte, katastrofeopplegg, varsling, logging mm, i tillegg til vanlig meldingsformidling, tilknytning, tilgjengelighet, gjennomløpstid osv.
De som vil levere samtrafikktjenester må delta i et koordinerende Samtrafikkforum. En viktig oppgave for dette forumet er å vedlikeholde oversikter over hvilke tekniske krav brukerne må forholde seg til når de skal velge kommunikasjonsløsninger mot sentrale myndigheter. Kravene skal blant annet sikre hensynet til personvern og sikkerhet.
– Oversiktene skal lages slik at brukerne lett kan danne seg et bilde av hvilke konsekvenser de ulike løsningene innebærer, både teknisk og økonomisk, understreker Sefland. – Alle tilbudene skal være frivillige, og virksomhetene skal selv finansiere både anskaffelse, drift og vedlikehold. Da må de ha et reelt grunnlag å bestemme seg utfra, og de må kunne begynne helt i det små hvis de finner at det er mest hensiktsmessig. Det er viktig å se dette i et langsiktig perspektiv. Vi trenger et vidt spekter av tjenester, og jeg tror at de fleste vil bare begynne med å smake på en del av tjenestene for å prøve dem ut.
Konsekvensanalyse
– Det er vårt ansvar i prosjektgruppen å pålegge leverandørene å få fram konsekvensene av det å ta i bruk en tjeneste, sier Sefland. – Vil man f.eks. gå inn for kryptering, må det ligge i tilbudene fra de ulike krypteringsleverandørene hva løsningene innebærer av krav til maskinutstyr, forhold til det ordinære lokalnett, og krav til organisasjonen rundt tjenesten. Leverandørene må få fram hvilke konsekvenser valget medfører. Alt skal inngå i en større konsept, og uttrykke det fellesskapet i offentlig sektor som KS og PSD tar ansvaret for.
Fleksibilitet er den tredje nøkkelforutsetningen for hele prosjektet, i tillegg til frivillig tilslutning og brukerfinansiering.
– Det betyr at vi har litt grove kravspesifikasjoner, forteller Sefland. – Vi kan ikke gå inn og stille krav ut fra dagens teknologi. Derfor legges det opp til at leverandørene skifter spesifikasjonene i hovedgruppene i takt med utviklingen i markedet. Vi legger opp et slangeprinsipp når det gjelder prisfastsettelse. Store kommuner som gjør store innkjøp bør de kunne forvente lave priser. De som bare vil ha et par lisenser til utprøving, må forvente seg et høyere prisnivå.
Sefland understreker at de sentrale rammeavtalene er et tilbud til de offentlige instansene, og at disse står fritt til å innhente anbud på egen hånd, forutsatt selvfølgelig at de følger gjeldende EØS-regler.
Stor interesse
Sefland forteller om stor interesse fra bransjen. Det startet med en annonse i Computerworld i fjor sommer for et åpent orienteringsmøte. Siden har pågangen etter opplysninger vært påtakelig. Det er etablert prosjektorganisasjoner i flere av de større aktørene. Det er snakk om store investeringer, men Sefland vil ikke komme med noen tall.
– Det er opptil de offentlige instansene selv. Det kan ta flere år før vi for store deler av offentlig sektor med i dette samarbeidet. Det er viktig å være nøkterne når brukerne selv skal betale og bestemme når de skal ta ting i bruk. Utfordringen for oss sentralt, er å arbeide fram gode løsninger som helt tydelig inngår i et helhetlig konsept.
