Fra massemedia til massenes media

Blogger vil ha samme effekt på massemedia, som Internett hadde på e-handel.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

26. desember 2004
Tsunamien kommer plutselig og uventet i Sydøst-Asia. Mange tusen blir drept. Etter hvert dekker mediene begivenhetene. Men lenge før det kommer det opp websider med bilder og skildringer av hva som skjer. Vi lurer på om noen av våre kjente er berørte. Vi får svar, lenge før Utenriksdepartementet, Kripos eller avisene kan fortelle noen ting.

Jeg skriver en digi-artikkel om katastrofen og om departementets og medienes oppfølging. Jeg registrerer at jeg har opplevd et underlig fenomen – nemlig at hver enkelt person kan bidra til å fortelle hva som skjer. Det er øyeblikkets historie som fortelles, ikke av journalister, men av den enkelte. De forteller historien på noe som heter blogger.

Jeg må finne ut hva det er.

Februar 2005
Jeg har skaffet meg Hugh Hewitts bok Blog – Understanding the Information Revolution that’s Changing the World, som jeg leser med stor interesse.

Total skal det være 9–10 millioner blogger rundt omkring på kloden. 40.000 nye kommer hver dag. Noen – faktisk de fleste – er ganske useriøse. Jeg lærer nye begreper, ikke bare hva weblogg (blogg) er, men også at lignende kan gjøres over radio («podcasting») som bruker blant annet iPod – derav navnet, eller RSS ( Really Simple Syndication), som gjør det lett å holde oversikt over relevante blogger. Men også at det finnes flogger (det vil si blogger etablert under falsk navn for blant annet å markedsføre egne produkter).

Men hva er i essens en blogg? Hewitts bok er klargjørende:

  • Det er ikke en dagbok hvor du skriver dine innerste tanker og publiserer på Internett. Slike eksempler finnes det mange av, men de faller som regel igjennom.
  • Blogger er publisering av begrunnede synspunkter som du inviterer alle (eller dine «venner») til å kommentere. Som regel berører de dagsaktuelle temaer. Den enkelte blir sin egen «journalist» og får sine synspunkter og fremstilling kommentert, ikke av redaktøren eller medjournalister, men av omverden. Det er på den måten flere falske historier i de tradisjonelle mediene er blitt avslørt (i USA). George W. Bushs’ unnaluring fra militæret er en av dem.

Blogger skaper et nytt fenomen: «citizen journalism». Massemedia er blitt massenes media.

  • Blogger er også, skriver Hewitt, en veldig effektiv måte for bedrifter til å kommunisere sitt budskap, og/eller til å få viktige leverandører eller kunder til å gi synspunkter på virksomheten, servicen, produktene, og så videre.

Men så leser jeg om et amerikansk firma som benyttet seg av den strategien. De fortalte alle og enhver om strategien og utviklingen i firmaet, men også om lederens politiske synspunkter og innerste tanker. Så fikk de økonomiske problemer. Bloggen bidro til at økonomiske vansker ble til konkurs: En rekke leverandører meldte inn sin bekymring over tingenes tilstand. Bloggen ble en forsterkende effekt for bedriftens økonomiske krise.

Juli 2005
Terroren slår til i London. Jeg er langt bort – i en annen verdensdel. Det er bloggene – ikke avisene, ikke CNN, som gir meg historien – time for time, mer levende, mer korrekt, enn noen direktesendt TV-sending.

15 . august 2005
Jeg får tak i MSNs egen side over artikler om kritisk journalistikk med debatt om fenomenet «citizen journalism». Noen hevder bloggene vil revolusjonere journalistikken. Andre er mer skeptisk over den strømmen av ukvalifisert informasjon som bloggene representerer.

Artiklene er godt underbygd. Jeg leser dem med stor interesse.

22.august 2005
I ukebrevet Mandag Morgen kan jeg lese at bloggene er i ferd med å lage en alternativ offentlighet på siden av de etablerte kanalene. I motsetning til de etablerte mediene, som stadig skriver mer om det politiske spillet, om regjeringsspørsmål og valgkampstrategier, engasjerer ikke dette de norske bloggerne i det hele tatt. Mandag Morgen mener dette kan indikere et skille mellom måten politikernes og medienes profesjonelle politiske arena fungerer på.

«At bloggerne er opptatt av saker og substans i politikken er veldig interessant. Det har jo vært mye av håpet knyttet til den nye informasjonsteknologien at den skal kunne tilby arenaer hvor politikken kan være i hovedfokus, som et alternativ til medienes fokus på spill», sier stipendiat Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning til ukebrevet.

Mandag Morgen har i samarbeid med Observer Norge observert et utvalg på 16 norske personlige weblogger med politisk interessefelt. «Undersøkelsen viser tydelig at bloggerne er mer tematisk strukturert og opptatt av substans, mens de etablerte mediene i sommerukene har lagt vekt på det politiske spillet, regjeringsspørsmålet og – alternativene», sier senior medieanalytiker Henrik Høidahl i Observer Norge.

3. september 2005
New Orleans er en krigssone etter orkanen. Hjelp når ikke frem, plyndring herjer, barn blir voldtatt. Bloggen Nola.com kan fortelle det hele, ikke de tradisjonelle mediene.

5. september 2005.
Jeg konstaterer:

  • e-post har eksistert lenge. Den er en mer effektiv måte å kommunisere sine synspunkter på enn gjennom vanlig brev. Ikke minst fordi den kan sendes til så mange. Men den er til privat bruk.

  • Hjemmesider har eksistert nesten like lenge. Men det er statisk informasjon, og i stor grad enveis kommunikasjon.

  • Blogger er noe annet. Her kan en lese, kommentere, sende videre. Resultatet blir et større sosialt nettverk for kommunikasjon.

Det er åpenbart at det skrevne ord påvirker samfunnet. Telefonens betydning for hva som ble det endelige utfallet av unionsstridighetene med Sverige, er ett eksempel. Våre dagers sms-meldinger og mobiltelefonbruk er en annen: De endrer den sosiale kontekst, og påvirker direkte utviklingen av hendelser.

Det samme gjør bloggene. For å trekke de virkelig store historiske perspektivene: Boktrykkerkunsten revolusjonerte utbredelsen av det skrevne ord: Det ble lettere å produsere synspunkter, det ble enklere å distribuere synspunktene, og de var ikke lenger under kontroll av kirken (av trykkeriene, og senere forlagene).

Midt oppe i dette fremla en prest, Martin Luther, sine synspunkter – ikke form av en bok, men i form av 95 tester, og ikke distribuert gjennom forlag, men slått opp på kirkedører hvor alle kunne se hva han mente. Tesen ble kjent i løpet av 14 dager. Han nådde med dette et større publikum raskere enn med tradisjonell distribusjon; effekten uteble ikke som vi vet – reformasjonen og protestantismen ble resultatene.

Med de vyer i bakhodet velger jeg å lage min egen blogg gjennom gratis ordningen Blogs.no. Det gjøres på 5 minutter. Ikke spesielt imponerende kanskje, men den er nå der: Arild Haraldsens blog. Der legges blant annet en artikkel som digis redaksjon ikke vil gå god for.

Kanskje er bloggene våre dagers kirkedører? Kanskje når massenes media et bredere publikum og med større effekt enn massemediene?

Til toppen