Tirsdag lanserte Cisco en ny skybasert møteromsskjerm som skal gjøre det lettere å kommunisere digitalt over video og tale.
Skjermen er trykkfølsom og integrert med samhandlingsløsningen Spark.
Cisco kaller Spark Board for et gigantisk nettbrett.
%2520og%2520Magnus%2520Oxenwaldt%2520.jpg)
Myntet på bedriftsmarkedet
Hele systemet er skybasert og myntet på bedriftsmarkedet. Den fremste konkurrenten er Slack. Ideen med Spark Board er å gjøre oppsett og bruk av møteromsløsninger enkelt og sømløst.
Løsningen er utviklet fra bunnen av på Ciscos norgeskontor på Lysaker i Bærum.
I samarbeid med over 1 000 næringslivsledere mener selskapet at de har funnet en god formel for videokommunikasjon.
– Vi har designet denne løsningen fra bunnen. Cisco har fokusert på hva vi gjør i fysiske møter for å lage digitale løsninger som løser disse oppgavene. Brukervennlighet og sikkerhet har vært særdeles viktige designkriterier, sier leder for samhandlingsløsninger Fredrik Kallum i Cisco.
Har for mange verktøy
Cisco mener at et uheldig kjennetegn på de fleste arbeidsplasser er at ansatte bruker for mange verktøy for å løse arbeidsoppgavene sine.
Selskapet mener det byr på en rekke utfordringer som går ut over effektiviteten på arbeidsplassen.
– Cisco Spark Board handler om å tilby verktøy og flater der magien skjer, og den neste store idéen skapes, sier administrerende direktør Sven Thaulow i Cisco Norge.
På Lysaker har selskapet over 550 utviklere, designere og ingeniører. Det gjør dem til et av de største utviklingsmiljøene i Norge.
(artikkelen fortsetter under)
Minner om Surface Hub
Det store miljøet har gjort at de som jobber på lysakerkontoret har kunnet være med på å forme den digitale nyvinningen som minner om Microsofts Surface Hub.
Ved hovedkontoret i Bærum jobber de ansatte i all hovedsak med selskapets video- og samhandlingsløsninger. Ifølge Cisco er miljøet rundt video og bilde på norgeskontoret et av de mest kompetente i verden.
Blant annet er h.264-standaren i stor grad utviklet på Lysaker.
– Her på huset jobber vi tett på hverandre. De fleste har stort sett masterutdanninger i forskjellige former. Men vi har også folk på doktorgradsnivå, sier Øyvind Kurisaki-Sagberg.
– Vi har det gøy på jobb
Han jobber i avdelingen for brukeropplevelsedesign (UX). Kurisaki-Sagberg begynte i Cisco rett etter endt masterutdanning i Industriell design ved NTNU i 2014.
– Vi har et fabelaktig team på Lysaker som det er svært spennende å jobbe sammen med. Jeg har det virkelig gøy på jobb, konstaterer han.
Når Kurisaki-Sagberg og kollegene jobber sammen med Ciscos avdelinger i resten av verden, har den nyutviklede samhandlingsløsningen vært verdifull også for Ciscos egne utviklere.
Ulike tidssoner byr nemlig på utfordringer når de skal koordinere arbeidsoppgavene sine.
– Det største problemet med å jobbe med de internasjonale avdelingene er tidssonene. Vi har utviklere som sitter i Shang Hai, San Francisco og London. I løpet av en dag har vi bare en overlappende time.
Møter på kveldstid
– Da er vi vært helt avhengige av Spark for å kommunisere. Vi har for eksempel måtte vende oss til å ta møter på kveldstid over video. Det fungerer bra så lenge vi er godt forberedt, sier Kurisaki-Sagberg.
Ifølge administrerende direktør Sven Thaulow jobber flere og flere bedrifter i dag internasjonalt. Da han ledet Telenor Digital – en liten enhet internt i Telenor – hadde han medarbeidere fra 25 forskjellige nasjoner som satt spred på ulike lokalisasjoner rundt omkring i verden.
– I dag er det sjeldent man har en konsentrert enhet som ikke har noen interaksjon med resten av verden. Da er det spesielt viktig å ha gode verktøy for samhandling. Uten det går prosessene tregere og blir mindre transparent.
Må kunne kommunisere
– I moderne utviklingsmiljøer er det viktig at det er mulig å kommunisere fortløpende. Det gjør at ting blir mer presist, og det er lettere å få samarbeidet til å fungere, sier Thaulow.
Kurisaki-Sagberg har hatt ansvaret for designet av whiteboard-funksjonaliteten i Spark-prosjektet.
En viktig del av den jobben er blant annet å teste at designløsningene man velger å kjøre ut i produksjon faktisk fungerer.
Det kan for eksempel gjøres gjennom intervjuer og brukertesting eller ulike A/B-tester av funksjonaliteten.
(artikkelen fortsetter under)
UX-design
Noe kan se bra ut på papiret, men hvis brukerne ikke benytter seg av den tilgjengelige funksjonaliteten er den mer eller mindre verdiløs.
– Vi jobber med en hypotese som ikke kan testes før den har vært ute hos bruker. Vi tester altså først, før vi går for et endelig design. Før produktet er klart i markedet kjører man en tidlig alpha internt som Ciscos ansatte bruker daglig.
Tidligere var UX-design helt synonymt med brukergrensesnitt.
– Men de siste årene har man innsett at alt handler om hvordan sluttbruker setter pris på produktet. I Cisco var man tradisjonelt sett opptatt av å utforme produktene for IT-avdelingene, nå har vi gått mer i retning av å tenke på forbrukerne, sier designeren.
Hvert millisekund teller
Siden Spark-brettet er en skyløsning teller hvert eneste millisekund. Ti millisekunders forsinkelse kan gjøre brukeropplevelsen vesentlig dårligere.
Brettet baserer seg på en bakenforliggende løsning i skyen, derfor er det viktig at alt er så responsivt som mulig.
Fordelen med å jobbe som UX-designer i Cisco er ifølge Kurisaki-Sagberg at man har direkte påvirkning på hvordan systemene faktisk fungerer.
– I min avdeling jobber vi ikke direkte med utviklerne på det største teamet. Dermed får vi mulighet til å fokusere bare på prosjektene våre. Vi har svært mye påvirkningskraft i Cisco, og blir tatt hensyn til i alle ledd. Det er også en stor fordel å være i samme bygg med et så stort utviklingsmiljø, sier han og fortsetter:
– Når vi sitter vegg i vegg med resten av avdelingene er det veldig enkelt å dele erfaringer. Om det er noe som bør endres på er veien kort til resten av teamet. Det er svært fordelaktig.
