Kronikken er skrevet av Christer Gundersen, som er utviklingsleder for offentlig sektor ved Friprogsenteret.
De siste årene har bruken av fri programvare i offentlig sektor økt dramatisk. Pilene peker oppover, og tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser økt bruk blant kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Dette handler om at offentlige virksomheter fokuserer på kostnader, kontroll over egen IKT-investeringer og at de ønsker å være mindre avhengig av enkeltleverandører. Fri programvare gir større mulighet for kommuner og etater som ønsker å samarbeide om IKT og dele investeringen ved utvikling av sine systemer.
Alle fylkeskommunene bruker fri programvare
Tallene for fylkeskommunene viser at alle (100 prosent) brukte fri programvare allerede i 2008, mens 78 prosent brukte fri programvare tilbake i 2005. Dette er en økning på 22 prosentpoeng på bare tre år. Det er spesielt i serverparken og i undervisningen at fri programvare har fått innpass.
Friprogsenterets egen undersøkelse fra mars 2010 viser at 76 prosent av kommunene bruker fri programvare, mens 58 prosent brukte fri programvare i 2005. Dette er også en betydelig økning, og ser man på de fremste kommunene, har alle prosjekter med fri programvare.
Denne sterke trenden gjelder også for statlig sektor, som hadde en økning fra 35 prosent i 2006 til 60 prosent i 2008. Statlige virksomheter som Statens pensjonskasse, NAV, NSB, Jernbaneverket og Statsbygg bruker alle fri programvare i sine virksomhetskritiske systemer. Dette henger også sammen med at leverandørene i markedet mot de store etatene nå har bygget kompetanse på fri programvare som felt, og leverer på dette.
Lite deling skaper digitale skiller
Samtidig som vi ser at bruken av fri programvare øker i offentlig sektor, er det nesten ingen prosjekter som kan vise til gjenbruk av programvare utviklet av en offentlig virksomhet. Dette bidrar til et økende digitalt skille mellom de gode og dårlige kommunene innenfor IKT. En undersøkelse offentliggjort av KS 10. mai i år viser at det er et økende digitalt skille mellom gode og dårlig kommuner innfor IKT. For oss som innbyggere betyr dette at vi ikke kan forvente å få de samme digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor. Muligheten til innsyn og å påvirke politiske prosesser er også geografisk bestemt, og forutsetter kommunens bruk av digitale tjenester. Skulle det digitale skillet fortsette å øke i årene som kommer vil dette fremstå som et lokaldemokratisk problem.
Gapet kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare deler erfaring, men også teknologi og programvare. Deling av programvare og digitale ressurser gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler.
Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om det er viktig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med målsetninger og strategiske vurderinger. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor bør følgende tiltak gjennomføres:
- Konkret deling av løsninger som allerede er utviklet. Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg kommune er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles. Dette er løsninger hvor utviklingskostnaden allerede tatt av en offentlig virksomhet.
- En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene.
- Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eForvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Jeg mener dette må tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy.
- IKT må for alvor settes på den politiske dagsorden. Dette gjelder både for kommunene og for de sentrale politiske miljøene i skjæringspunktet mellom KS, KRD, FAD og Finansdepartementet.
- Store offentlig IKT-prosjekter må alle vurderes nøye som potensielle felleskomponenter. Store kommuner og etater som NAV, NSB, Vegvesenet og Statens pensjonskasse skal investere for flere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det finnes komponenter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige gevinster.
Kilder:
http://www.ssb.no/iktbrukk/
http://ksikt-forum.no/artikler/2010/5/de_flinkeste_blir_flinkere
http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Kommuneundersokelse2010.pdf
Har du noe på hjertet?
Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.
