Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FRP) er begge avhengige av et nytt, nasjonalt kjernenett - på samme måte som nasjonen er det, mener de. (Bilde: Varog Kervarec)

Alternativt kjernenett

Frigir 40 millioner til nytt kjernenett

Regjeringen sier både det sivile og det militære Norge trenger et alternativt kjernenett. Nå kommer pengene som skal sette fart i arbeidet.

Dette er kjernenettet

Norge har i dag ett kjernenett. Nettverket omtales også som stamnettet, og noen kaller det transportnettet. 

Lysne I-utvalget har definert kjernenettet slik:

«Kjernenettet er den landsdekkende «motorveien» for tele- og datakommunikasjon. Kjernenettet består av overføringssystemer med stor kapasitet, fiberkabel og i noen tilfeller radiolinje. Kjernenettet knytter sammen regionalnettene og er forbindelsen mellom de store byene eller knutepunktene».

Kilde: Digital sårbarhet - sikkert samfunn (NOU 2015:13).

I mars ble det klart at regjeringen gjennom Nasjonal transportplan har satt av 80 millioner kroner til et nytt, nasjonalt kjernenett. Midlene skal stimulere kommersielle aktører til å stable på beina et alternativ til det landsdekkende kjernenettet fra Telenor.

Men Nasjonal transportplan dekker en periode på hele 12 år (2018-2029), og det har frem til nå ikke vært klart når pengene faktisk ville bli frigjort.

Nå går regjeringen ut og lover at halve beløpet, 40 millioner kroner, går inn i budsjettet for 2018.

– Vi er avhengig av digitale løsninger som alltid er oppe, og disse må støttes av en infrastruktur som ikke feiler, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FRP) til Inside Telecom/digi.no.

En ting er den enorme omveltningen samfunnet er midt inne i, noe annet er at vi ikke ser slutten på den ennå.

Det er viktig å understreke at dette ikke er en kritikk mot Telenor – det er ikke slik at Telenor ikke gjør en god nok jobb

Ketil Solvik-Olsen

– I forbindelse med Nasjonal transportplan har vi sett på hvordan transporten digitaliseres og hvordan vi beveger oss inn i en æra med autonome kjøretøy. Dette alene taler for systemer som aldri svikter, fortsetter han.

Han er rask med å legge til at perspektivet naturligvis er bredere enn som så, og at biltrafikk og annen transport bare er eksempler på områder som tidligere har klart seg helt uten digital innblanding av noe slag, men som snart kommer til å være avhengig av robust, elektronisk infrastruktur.

Derfor er det flere enn bare samferdselsministeren som diskuterer utfordringene knyttet til vårt ene, nasjonale kjernenett. Ikke minst er justisministeren og forsvarsministeren bekymret over sårbarheten situasjonen skaper.

Todelt totalforsvar

For forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) er avhengigheten til det nasjonale kjernenettet først og fremst et spørsmål om Forsvarets avhengighet av effektiv kommunikasjon med det sivile samfunnet når krisen inntreffer.

– I det moderne trusselbildet ser vi veldig tydelig at noe av det enkleste en potensiell motstander kan gjøre er å slå ut kritiske samfunnsfunksjoner knyttet til fiberoptiske kabler og nett. Det kan potensielt forvolde veldig stor skade, eller være en forløper til militære angrep. Norge er ikke alene om å være i denne situasjonen; det er mange land som nå erkjenner at de må beskytte seg bedre mot denne typen angrep, sier Søreide.

Gjerne utenlandske eiere


Det er ingenting i veien for at utenlandske eiere kan forvalte et kjernenett nummer to. Det sier forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide til Inside Telecom. Hun bekrefter dermed det leder i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Torstein Olsen, sa under Tek-konferansen i mai.

– Det er ingen forbud mot utenlandske oppkjøp eller utenlandske eiere. Men den nye sikkerhetsloven legger til grunn klare kriterier som må følges, for eksempel om trygghet og etterprøvbarhet i flere ledd. Dette er en av grunnene til at loven måtte oppdateres; verden har gjort et byks framover siden den forrige loven ble vedtatt for 20 år siden, sier Søreide.

Det moderne totalforsvaret handler på den ene siden om Forsvarets støtte til det sivile samfunnet, på den andre om Forsvarets behov for støtte fra det sivile samfunn. I dette bildet inngår Forsvarets evne til effektiv kommunikasjon med resten av samfunnet.

– Vi er helt avhengige av sivil sektor når Forsvaret skal løse sitt oppdrag. Vei, bane og drivstofforsyning er eksempler på ting vi får problemer med å håndtere hvis kjernenettet går ned. Lysne I-utvalget identifiserte derfor kjernettet som noe av det viktigste vi har, rent sikkerhetsmessig, legger hun til.

Hun observerer at utviklingen går i et rasende tempo, og sier at dette også var bakteppet da den nye sikkerhetsloven ble lagt fram i juni.

– Å stimulere til utbygging av et alternativt kjernenett er viktig fordi det vil redusere samfunnets sårbarhet og øke motstandsdyktigheten. Samtidig følger vi opp Lysne II-utvalgets anbefaling om innføring av et digitalt grenseforsvar - nå lages dette forsvaret. Det er med andre ord flere ting som sammen skal gjøre sårbarheten vår mindre, alt mens den teknologiske utviklinga løper videre, sier forsvarsministeren.

Ingen tidsfrist

Det første Lysneutvalgets rapport ble overlevert daværende justisminister Anders Anundsen 1. desember 2015. Ett år og ni måneder senere vil ikke samferdselsministeren sette noen tidsfrist for arbeidet med å rette opp det største problemet identifisert av utvalget.

– Hvis pengene vi bidrar med på magisk vis gjør at de rette aktørene finner sammen og løser utfordringen med et fingerknips, så er det bra. Men slike garantier kan vi ikke gi. Kanskje tar det år før alternativet er på plass, sier Solvik-Olsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har debatten foregått i svart og hvitt, så er fargespillet i de fiberoptiske kablene til gjengjeld imponerende. Nå ønsker regjeringen å kunne tegne et nytt kjernenett på norgeskartet.
Har debatten foregått i svart og hvitt, så er fargespillet i de fiberoptiske kablene til gjengjeld imponerende. Nå ønsker regjeringen å kunne tegne et nytt kjernenett på norgeskartet. Foto: Colourbox

– Men se praktisk på det: De selvkjørende bilene er på vei. Vi vet at Ruter har prosjekter på gang, at det skjer noe på Forus, at de holder på i Bodø og at det er aktivitet i Kongsberg – i dette perspektivet er tidshorisonten veldig kort, de autonome kjøretøyene er avhengig av digital trygghet. Det er mange ting som presser på for at dette bør skje kjapt, legger han til.

Statssekretær Reynir Jóhannesson (FRP) i Samferdselsdepartementet formulerer det treffsikkert:

– Tiden for nedetid er over. Staten digitaliserer seg, og det gjør alle andre også. Samfunnet aksepterer ikke lenger at alt faller ut samtidig.

Han understreker at sikkerhetsarbeid er noe man aldri blir ferdig med, og at jo flere samfunnsfunksjoner som digitaliseres, jo tøffere blir kravene fra staten til dem som håndterer nettene

Tiden for nedetid er over, sier statssekretær Reynir Jóhannesson (FRP) og berømmer de norske aksessnettene. Men ett kjernenett er minst ett for lite.
Tiden for nedetid er over, sier statssekretær Reynir Jóhannesson (FRP) og berømmer de norske aksessnettene. Men ett kjernenett er minst ett for lite. Foto: Varog Kervarec

– Vi ser rett og slett at dette er noe staten må bidra med. Når det er sagt, så gjør bransjen veldig mye selv: Vi har verdens beste mobilnett, og bredbåndsnettene våre er vanvittig gode. I tillegg har vi en god sikkerhetskultur her til lands, mener Jóhannesson.

Tilbake til Solvik-Olsen er spørsmålet om erkjennelsen av et statlig ansvar også betyr at staten skal finansiere utbyggingen i sin helhet.

– Lysne I-utvalget fikk beregnet at det vil koste 575 millioner kroner å finansiere et nytt kjernenett dersom man tar utgangspunkt i Broadnets eller Altibox’ nett. Kommer det mer penger fra staten?

 Vi tror det ligger kommersielle interesser i dette som gjør at staten kan ta rollen som katalysator snarere enn å fullfinansiere prosjektet. Skulle det vise seg at vi bommer på denne analysen, får vi ta opp diskusjonen når den tid kommer, svarer Solvik-Olsen.

Vi håper markedet har lyst på disse pengene

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

– Hva med andre virkemidler? Statens innkjøpskraft løftes for eksempel fram som en viktig faktor når man drøfter utbygging.

– Nå er det denne bevilgningen som blir vårt primære virkemiddel. Vi tror dette er den beste tilnærmingen, svarer han.

Nkom får ansvaret

Pengene skal forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Etaten får dermed det praktiske ansvaret med å sette fart i arbeidet.

Jóhannesson er spent på utfallet:

– Broadnet og Lyse sitter daglig og jobber kommersielt med disse spørsmålene. Men hva skjer når staten kommer med noen midler? Kan det bidra til å sette fart på det? Hva slags konstellasjoner kan danne seg?  Her får Nkom muskler de aldri har hatt før, de kan friste markedet med litt penger, sier han.

– Hvor presis er bestillingen dere ekspederer til Nkom? Dette skal vel ikke munne ut i en ny utredning?

– Nei, vi skal ha en pilot, svarer Jóhannesson uten å utdype ytterligere.

Han er kanskje den politikeren i Norge som kjenner fagfeltet best, og kanskje er det også derfor han uttrykker forståelse for kompleksiteten i oppgaven regjeringen håper de kommersielle aktørene skal ta fatt i.

– Det er ikke sikkert man klarer å bygge et alternativt kjernenett som fungerer slik at de to landsdekkende nettene kan avlaste hverandre ved problemer; det å flytte trafikk er komplisert og tungt. Men vi vil i hvert fall oppnå å spre risikoen ved at staten vil kunne fordele sin kommunikasjon på begge alternativene. Ser vi tilbake til den gangen Telenors kjernenett gikk ned, så gikk alt i svart. I framtida må vi være sikre på at ikke alt blir borte samtidig, sier statssekretæren.

Sitter på 40 millioner til

Solvik-Olsen ser fram til reaksjonene fra markedet.

– Det blir spennende å se hvordan markedet reagerer på at staten kommer med penger nå. Nasjonal transportplan gjelder for en tolvårsperiode, og pengene kunne sånn sett kommet i 2029. Nå sier regjeringen at dette er så viktig at pengene kommer i 2018, sier han.

Og om de resterende midlene, nye 40 millioner kroner, som er lovet i Nasjonal transportplan:

– Vi har sagt vi skal putte mer penger i dette, men vi trenger å se hva markedet er villig til å gjøre. Vårt ønske er at utbyggingen skal skyte fart, eller at vi får konstellasjonene som må til for å få jobben gjort.

Han nærmest holder pengesekken fram mens han lurer på hvem som snapper den til seg:

– Vi er spente på hva disse midlene kan utløse. Vi håper markedet har lyst på disse pengene og vil møte statens behov.

Denne saken ble først publisert på Inside Telecom.no

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)
Til toppen