I 2011 er det forunderlig at enkelte fortsatt lurer på om fri programvare kan stimulere til økonomisk vekst.
I sin faste spalte her på digi.no har Arild Haraldsen gjentatte ganger benyttet anledningen til å tenke tanker som bokstavelig talt ble ferdigtenkt i fjor. Senest torsdag 3. mars skriver Haraldsen på digi.no at Staten bør ikke støtte fri programvare og henviser til «forskning» som er utarbeidet med støtte fra en leverandør av lukket programvare – fri programvares motstykke. Bestillingsverk i seg selv er sjelden problematisk, men hunden biter som kjent ikke hånden som gir den mat.
Grunnleggende spørsmål som drøftes både i Haraldsens spalte og i «forskningen» han refererer, er om fri programvare kan stimulere økonomisk vekst og hvilken rolle offentlig sektor skal spille for å fremme bruken av fri programvare. Begge disse spørsmålene – og flere til – har blitt grundig debattert i media de siste årene, men siden de ser ut til å ha gått Haraldsen forbi, ønsker vi å belyse dem atter en gang.
Fri programvare kan definitivt stimulere til økonomisk vekst.
Både i Norge og internasjonalt bygger store, anerkjente selskaper sin strategi på bruk og utvikling av fri programvare. Noen konsumerer (Apple), noen produserer (Red Hat, IBM), mens andre gjør begge deler (Facebook, Google). Også i Norge finner vi en lang rekke leverandører som bidrar til norsk verdiskaping, for eksempel Bekk Consulting, Redpill-Linpro, FreeCode, Accando, Conduct, eZ Systems, Bouvet, og Kantega, for å trekke frem noen fra den stadig voksende mengden. Bidrar disse til å stimulere til økonomisk vekst, både nasjonalt og internasjonalt? Svaret er definitivt ja.
Videre drøfter Haraldsen hvilken rolle offentlig sektor skal spille for å fremme bruken av fri programvare. I fjor sommer gjorde vi i Friprogsenteret det klart at vi ikke støtter en preferansepolitikk for fri programvare. I et fritt marked skal det være fri konkurranse, og når offentlig sektor skal anskaffe IT-løsninger skal ingen være forhåndsekskludert fra å tilby sine løsninger.
Imidlertid er det viktig at når offentlig sektor utvikler eller får utviklet ny programvare for seg, så skal resultatet bli frigitt som fri programvare, akkurat som at data som produseres med offentlige midler skal frigis. Resultatet gir andre offentlige instanser muligheten til å gjenbruke det som er produsert og høste både økonomiske og erfaringsmessige gevinster. I et land med 430 kommuner blir slik gjenbruk og erfaringsdeling spesielt viktig og ikke minst effektiv når det får moment. Vi har mange eksempler på slike vellykkede prosjekter.
Et sted i sin spalte trekker dessverre Haraldsen «forskningens» konklusjoner langt ut av proporsjoner, når han for egen regning konkluderer med «at fri programvare skal være billigere enn proprietær programvare i et totalperspektiv vet vi er en myte».
Fri programvare er ikke gratis, noe vi i Friprogsenteret er svært opptatt av å kommunisere. Det påløper alltid kostnader i levetiden, som blant annet prosjektledelse, drift, brukerstøtte, konsulenttjenester, opplæring og så videre, akkurat slik det gjør med lukket programvare. Imidlertid er det flere faktorer som tilsier at fri programvare både kan og bør gjøre totalkostnaden lavere:
- Ingen lisenskostnader
- Muligheter for deling og gjenbruk av IT-løsninger
- Ingen leverandørbindinger i programvarelisensen
Et av de mest nærliggende eksemplene i så måte er Akershus fylkeskommunes valg av telefoniløsning basert på fri programvare.
Investeringskostnaden, altså de initiale kostnadene, er på omlag 9 millioner kroner for løsningen basert på fri programvare. Estimater gjort av fylkeskommunen selv anslår at en tilsvarende proprietær løsning ville ha kostet et sted mellom 15 og 20 millioner kroner. I drift koster løsningene omtrent det samme. Dette er ingen myte, slik Haraldsen hevder, men en realitet som implementeres i skrivende stund.
Fri programvare er ingen garanti for et billigere IT-prosjekt, ettersom eksterne faktorer som prosjektledelse, leverandørens leveringsdyktighet, bedriften eller organisasjonens egen omstillingsevne spiller inn på det endelige resultatet. Slike faktorer påvirker ethvert prosjekt, og dermed også budsjettet. Dårlig prosjektgjennomføring kan gjøre ethvert IT-prosjekt til en fiasko, uavhengig av om det benyttes fri eller lukket programvare.
Valg av programvare, enten den er fri eller lukket, skal alltid baseres på rasjonelle argumenter og behov og krav til funksjonalitet i programvaren, samt tjenester fra en leverandør. Noen ganger er funksjonalitet viktigst, andre ganger pris, noen ganger ytelse, andre ganger sikkerhet og stabilitet. Og svært ofte ser vi at fri programvare er konkurransedyktig på alle disse områdene.
Neste uke arrangeres GoOpen i Oslo, en konferanse i regi av Friprogsenteret om deling, gjenbruk og samarbeid om IT-løsninger, digitalt innhold og åpne data. Det hadde vært hyggelig å møte Haraldsen på GoOpen – kanskje han kan lære noe om fri programvare, han også.