Frp og Sp åpner for å gi E-tjenesten rett til masselagring av nettrafikk

Venstre håper opposisjonen vil være med å si nei til regjeringens nye e-lov. Men både Frp og Sp flagger allerede nå at de er positivt innstilt til lovforslaget.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), håper å få med seg resten av Stortinget mot regjeringens nye e-lov.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), håper å få med seg resten av Stortinget mot regjeringens nye e-lov. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Venstre håper opposisjonen vil være med å si nei til regjeringens nye e-lov. Men både Frp og Sp flagger allerede nå at de er positivt innstilt til lovforslaget.

 

»» Klikk for fakta om forslag til ny e-lov

* Den nye loven er ment å avløse dagens lov fra 1998.

* Det mest kontroversielle forslaget er å gi Etterretningstjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

* Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse

* Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.

* Venstre har tatt dissens i regjering på denne delen av lovforslaget som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.

* For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett. Det vil bli opprettet en særskilt advokat i hver sak.

* E-tjenesten kan også be om få se innholdet i dataene. Hvis de får medhold av Oslo tingrett, kan de kun få se innhold i sanntid, ikke tidligere kommunikasjon.

* EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.

* Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn- og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.

* Informasjonen skal som hovedregel kun brukes til utenlandsetterretning. Kommer tjenesten over informasjon om lovbrudd i Norge, skal dette slettes og ikke varsles til norsk politi, bortsett fra ved nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlige trusler mot liv, helse og frihet.

* Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. Det opprinnelige forslaget fikk hard medfart fra en rekke instanser, blant annet Datatilsynet, som mente det forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking.

* Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget.

(Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).


Venstre tok onsdag regjeringen Solbergs første formelle dissens da forslaget om at E-tjenesten skal få masselagre nettdata, ble lagt fram.

Partiet mener tiltaket griper for langt inn i personvernet og går over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere.

Nå håper partiet å få med seg opposisjonen på Stortinget til å stanse forslaget. Med Venstres åtte mandater ute, er Høyre og KrF avhengig av å enten få med seg enten Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet sammen med et annet parti for å få det nødvendige flertallet på 85 mandater.

Les også

Spent på Stortinget

– Det er opp til Stortinget om de ønsker å gi staten denne myndigheten som flertallet i regjeringen foreslår. Jeg er spent på hvordan det blir mottatt. Få partier har tonet flagg hittil, men vi vet jo at Frp og Sp i alle fall tidligere har stemt imot lignende forslag, slik som datalagringsdirektivet. Dette forslaget er ganske likt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Men Venstres håp om å få stanset loven, kan se ut til å strande. Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet antyder langt på vei at de er positive til lovforslaget.

– Frp i all hovedsak er enig i regjeringens forslag, fastslår Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Norge har i dag for dårlig beskyttelse og avvergelsesmulighet mot angrep på norsk digital infrastruktur. Loven ivaretar etter vårt syn personvernet i tilstrekkelig grad, og e-tjenesten vil kontrolleres grundig av domstolene, EOS-utvalget og Riksrevisjonen, skriver Tybring-Gjedde i en epost til NTB.

Les også

– Positivt utgangspunkt

Også Senterpartiet er positive til lovforslaget.

– I den forverrede sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, er det viktig at E-tjenesten har de verktøyene de trenger for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep. Nå har man klart å få på plass en lov som balanserer personvern og statssikkerhet på en måte Senterpartiet vil gå inn og vurdere med positivt utgangspunkt, skriver Liv Signe Navarsete, partiets utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne, i en epost.

De to partiene vil kunne gi regjeringen nødvendig flertall, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vært tydelig på at han håper ikke bare på et flertall, men et bredt politisk flertall bak den nye omstridte loven.

– Tilliten til den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene er helt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håper jeg vi klarer å få et bredt flertall bak loven, uttalte han til NTB onsdag.

Les også

Ap taus

Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke tone flagg om de vil være med å skape et slikt bredt flertall, men Aps Jette Christensen, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, sier Stortinget har fått det de har bedt om: en e-lov med oppdaterte hjemler hvor menneskerettigheter, kontroll og nødvendighet av virksomhet er mer beskrevet enn før.

– Jeg ser fram til komiteens behandling og forventer at det blir gjennomført høring også fra Stortingets side så loven blir best mulig, skriver Christensen i en epost.

SV og Rødt er derimot tydelig i sin støtte til Venstres standpunkt.

– Jeg er svært bekymret for konsekvensene av regjeringens forslag til ny etterretningslov. Vi kan ikke gi etterretningstjenesten så vidtrekkende fullmakter når det gjelder å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk over landegrensen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Rødt sier klart nei til utvidet overvåking og datainnsamling som kan svekke menneskerettighetene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sier de foreløpig ikke har tatt stilling til lovforslaget.

Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)
Til toppen