Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som regulerer inntektene til norske energiselskaper. Det finnes rundt 155 energiselskaper i Norge, og det er opp til selskapene selv å utvikle nye tjenester som kan generere inntekter.
De fleste store energiselskapene har i dag valgt å satse på bredbånd, men norske el-kunder vil neppe bli berørt av det danskene nå frykter.
Det danske el-nettet forfaller og skal i stor stil skiftes ut innen ti år. Nå mener den danske energiministeren Flemming Hansen at dersom el-selskapene fortsetter med å bruke milliardformuer på bredbånd, kan alle landets el-kunder ende med å betale regningen for vedlikehold av el-nettet, skriver comon.dk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fosdal i NVE forteller til digi.no at den norske loven krever at det ikke skal være kryssubsidiering. Det vil si at penger fra nettvirksomheten ikke skal brukes til å bygge ut bredbånd.
Regelverket i Norge krever at det skal være et klart skille mellom kostnader i el-nettet og kostnader som er forbundet med investeringer i bredbånd.
- Norske nettkunder skal ikke betale for utvikling av bredbåndstjenester. Her skal det være et klart skille, fastslår rådgiver Carl-Petter Haugeland i NVE til digi.no.
Men hva energiselskapene bruker sin avkastning på, har foreløpig stått fritt.
- Vi følger nøye med i utviklingen, og det kan tenkes at det på sikt vil være nødvendig å skille el-nettet og bredbåndet som atskilte juridiske enheter, sier Lundteigen Fosdal til digi.no.
I Danmark frykter man nå at et energiselskap kan bruke så mye av sin formue på utrulling av bredbånd, at selskaper ikke har råd til å vedlikeholde nettet.
Landets mer enn 100 el-selskaper har investert 10 milliarder kroner i bredbånd, mens en utskifting av el-nettet vurderes å koste omkring 60 milliarder kroner.
