Full seier til Teletopia

Telenor tapte så det suste i klagesaken selskapet anla mot den vesle utfordreren Teletopia etter at Statens teleforvaltning i oktober i fjor besluttet at Telenor måtte levere 40 stk. 2 Mbit/s-samband gratis til Teletopia. Planleggings- og samordningsdepartementet gir nå Teletopia medhold på alle punkter.

Tvisten mellom Telenor og Teletopia har vart siden mai 1995 og toppet seg for alvor da Statens teleforvaltning, STF (nåværende Post og teletilsynet) den 18. oktober i fjor besluttet at Telenor måtte levere 40 stk. 2 Mbit/s-samband til Teletopia AS gratis. Telenor anket, men uten at STF så noen grunn til å endre sitt opprinnelige vedtak en måned senere.

Allerede dagen etter satte imidlertid den da ferske samferdselsminister Sissel Rønbeck STFs vedtak til side. Departementet sa seg enig med Telenors vurdering, om at saken var av så "viktig prinsipiell betydning" at den burde behandles på en skikkelig måte før Telenor måtte gi Teletopia tilknytning. Dermed ble STFs pålegg overfor Telenor om å levere samband til Teletopia utsatt på ubestemt tid.

Kort tid etterpå måtte Sissel Rønbeck tåle sterk kritikk fra Statens teleforvaltningsråd for måten hun hadde håndtert striden mellom Telenor og Teletopia på. Også Statens teleforvaltningsråd krevde at Telenor måtte levere telelinjene Teletopia hadde bedt om.

Etter å ha holdt tilbake leveranser i over ett år, mente Statens teleforvaltningsråd at nok fikk være nok, og med formann Finn Lied i spissen uttalte rådet at ytterligere forsinkelser ikke kunne aksepteres og at Telenor var pliktig til å levere telelinjer til Teletopia. Lied mente at Telenor brøt vilkårene i telekommunikasjonsloven om åpne telenett og teletjenester, som klart slår fast en generell plikt til å gi åpen og ikke-diskriminerende tilgang til telenett og teletjenester. Teleforvaltningsrådet konkluderte med at STFs hadde fattet et riktig vedtak.

Telenor valgte imidlertid å opprettholde klagen på STF-vedtaket og holdt fast ved at statsaksjeselskapet ikke ville levere linjer til Teletopia, slik både STF og Teleforvaltningsrådet forlangte.

Den 2. mai i år mottok Planleggings- og samordningsdepartmentet (PSD) Telenors klage av 24. oktober i fjor på STFs vedtak. Og sist torsdag fattet PSD sitt vedtak i saken - et vedtak som foruten krass kritikk av Telenors opptreden, også inneholder svært viktige grenseoppganger og presiseringer av teletilsynsmyndighetenes mandat i konkurransespørsmål.

For å fjerne all usikkerhet omkring sin beslutning i klagesaken, har PSD tatt seg tid til å behandle hele vedtaket fra Statens teleforvaltning av 18. oktober 1996. Man trenger ikke en gang lese mellom linjene i PSDs vedtak for å se at dette er gjort for å hindre at Telenor gjør nye forsøk på utsette effektueringen av tilsynsmyndighetenes tidligere beslutninger i saken.

Telenor mente blant annet at STFs opprinnelige vedtak måtte kjennes ugyldig som følge av "manglende varsling", noe Samferdselsdepartementet i november i fjor imøtekom ved å gi STF-beslutningen oppsettende virkning. I sitt brev til Telenor viser PSD til forvaltningsloven som slår fast at "hvis reglene om behandlingsmåten i forvaltningsloven ikke er overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold".

Det er ikke sannsynlig at mangelfull varsling overfor Telenor kan ha påvirket vedtaket, fastslår nå PSD.

I torsdagens vedtak sier departementet seg samtidig enig med Statens teleforvaltning i at de vilkårene Teletopia ble tilbudt av Telenor i oktober 1996 "ikke oppfylte de kravene som er fastsatt om kostnadsorientering og likebehandling i telekommunikasjonsloven".

I forlengelsen av dette kommer PSD med en prinsipiell viktig presisering både av tilsynsmyndighetenes mandat til å fastsette konkrete vilkår og, ikke minst, hva Telenor kan fakturere av tjenester som trengs for å produsere såkalte verdiøkende tjenester (VØT), noe som er grunnmuren i hele Teletopias virksomhet.

PSD slår i vedtaket fast at Statens teleforvaltning - eller rettere Post og teletilsynet - kan, når vilkårene for inngrep er til stede, "også fastsette konkrete vilkår". Departementet sier seg dessuten enig i STFs vurdering i at for leverandører av verdiøkende telefontjenester er det ikke bare den fysiske tilknytning til det offentlige telenettet som er avgjørende, men like mye det øvrige grunnlaget for fakturering og produksjon som er nødvendige for å lage slike tjenester.

- Hver for seg er ikke de enkelte elementene tilstrekkelig til å kunne tilby verdiøkte telefontjenester, og hele den nødvendige pakken av tjenesteelementer må oppfattes som en helhet - det vil si som den aktuelle tjenesten i denne sammenhengen. Sammensetningen av denne pakken vil være forskjellig ettersom selskapet kan produsere tjenestene integrert i nettet eller på egen plattform. Når denne forskjellen bestemmes av forhold som Telenor har herredømme over, kan vilkårene for tjenestepakken ikke fastsettes til ugunst for eksterne selskaper, er PSDs utvetydige konklusjon.

Telenors opprinnelige begrunnelse for å nekte levering av linjer til Teletopia var "frykt for betalingsmislighold", noe som i praksis er en godtatt begrunnelse i liknende saker. Det spesielle i saken mot Teletopia er imidlertid, etter departementets vurdering, at det kravet som det fryktede mislighold var knyttet til, var så urimelig høyt at det ga grunnlag for pålegg om retting fra Statens teleforvaltning.

Telenor krevde intet mindre enn faktureringsgebyr på 2,4 millioner kroner, depositum på én million kroner, tilknytningsavgift på 2,4 millioner kroner og et tilsvarende beløp i årlig leie for det sambandet (40 stk. 2Mbit/s) Teletopia bestilte - alt i alt et priskrav på godt over åtte millioner kroner.

STF vurderte Telenors priser allerede så tidlig som i mars 1996, der telemyndigheten - basert på informasjon fra Telenor - fastslo at korrekt

etableringspris ville vært omlag 108.000 kroner. Basert på dette vedtaket oversendte Teletopia en sjekk på beløpet i henhold til STFs vedtak. Telenor returnerte sjekken kort tid etter, og varslet samtidig at de ville kreve 4,8 millioner kroner for å installere de omtalte sambandene, et krav STF forøvrig avviste som ulovlig flere ganger. Likevel har Telenor hele tiden siden opprettholdt prisene.

Dette har fått PSD til å komme med følgende kraftsalve mot Telenor: "Dersom klager [Telenor, red. anm.] hadde tilbudt vilkår i samsvar med regelverket, ville det neppe vært tilsvarende grunnlag for å frykte betalingsmislighold".

PSD konkluderer med at Telenors klage på STFs vedtak av 18. oktober 1996 ikke kan tas til følge.

digi.no følger opp saken.

Til toppen