Full stopp eller fri flyt?

WIPO-konferansen som startet i Geneve i dag kan bety bomringer og veisperringer på framtidas elektroniske motorvei, mener skeptikerne. John-Willy Rudolph i Kopinor mener imidlertid at trafikken i Norge vil gå som før.

Enorme interesser står på spill når kjørereglene for opphavsrett i informasjonssamfunnet nå skal utarbeides. WIPO-konferansen, som nå går av stabelen i Geneve, skal i løpet av tre uker skal diskutere endringer i de internasjonale konvensjonene om opphavsrett.

På konferansen, som arrangeres av den internasjonale organisasjonen for rettigheter til åndsverk, møtes jurister, lobbyister og høytstående embedsmenn. Kritikerne hevder at det regelverket som er ventet etter konferansen, vil fungere som bomringer for den frie flyten av informasjon som til nå har kjennetegnet Internett.

- Et bedret vern av opphavsrettigheter vil ikke føre til særlige endringer for Internett i Norge, fordi våre kjøreregler for opphavsrett er godt oppdatert, sier administrerende direkør John-Willy Rudolph i Kopinor til digi:media.

Valen sier han ikke skjønner så mye av de skremmebildene som males, spesielt av folk innenfor biblioteksektoren i USA. Ifølge Kopinor-direktøren vil et nytt internasjonalt regelverk først og fremst bety at USA og en del andre land begynner å praktisere det samme regelverket som har vært gjeldende i Nord-Europa i en årrekke.

Det legges fram tre avtaleutkast under konferansen. Et av utkastene tar for seg opphavsretten for littærere og kunstneriske arbeider over Internett, et annet tar for seg artister og produsenter av musikk, mens det tredje avtaleutkastet tar for seg opphavsrett til databaser.

Avtaleutkastet som diskuteres heftigst i Geneve er bygget på et databasedirektiv som ble vedtatt av EU ifjor sommer. Etter dette direktivet skal opphavsretten også gjelde mellomlagring av informasjon. Dette har fått sterk medbør, spesielt i bibliotekvesenet i USA.

Også flere utviklingsland går imot avtaleutkastet. De frykter at internasjonale selskaper vil kunne sikre seg opphavsretten til lokal folklore ved å systematisere den og legge den inn i databaser.

Valen mener imidlertid ikke at avtaleutkastet, dersom det blir vedtatt, har så dramatiske som skeptikerne vil ha det til. Han mener den norske praktiseringen av regelverket, der en skiller mellom privat bruk og publisering av opphavrettslige verker uten samtykke fra rettighetshaveren, vil gjøre seg gjeldende også internasjonalt.

- Når folk legger ut stoff på Internett, må de regne med at folk lagrer dette og skriver det ut til eget bruk, ellers ville ikke opphavsmannen ha lagt det ut i første omgang. Sånn sett kan du si at du har en slags forutsatt lisens til å bruke verkene privat. Det du ikke kan gjøre, er å publisere andres verk uten samtykke, sier han.

Selv om Valen ikke kan se at et internasjonalt rammeverk for opphavsrett vil føre til store forandringer for det vestlige Europa, ser han flere problemer for den delen av avtaleutkastet som går på opphavsrett for databaser.

- Allerede i dag har en del multinasjonale selskaper startet digitalisering av kultur og folklore, så det er relle problemstillinger utviklingslandene reiser her. Derfor tror jeg ikke vi vil få se noe nytt regelverk innenfor dette området etter denne konferansen, sier han.

Et annet viktig tema som vil bli diskutert de neste tre ukene i Geneve, er informasjonsflyten mellom de industrialiserte landene og utviklingslandene.

Til toppen