Ja, så var det agurktid igjen. Sommer er alltid tiden for landeplager av mer eller mindre tåpelig art. Rockeringer, jojoer, ballongdans og limbo - bare for å ta et tilfeldig, historisk utvalg. Og altså nå i år: Furby.
Furby er en liten pelsdukke som du får kjøpt i ledende leketøysforretninger. Den er ikke billig, men til gjengjeld nesten
uutholdelig søt og nusselig. Dessuten kan den veldig mye! Foruten å blunke til deg med dådyrøyne, snakker den med deg (på furbisk, naturligvis), våkner når du står opp og sovner når det blir mørkt.
Dessuten liker den kos og prat og pusling, akkurat som et levende vesen.
Lærer gjør den også!
Nei, jeg orker ikke engang å gå inn på hva det egentlig sier om vår kultur at vi har utviklet "virtual pets". At hele markedssegmenter er så ensomme at de må kjøpe interaktive dukker for i det hele tatt å ha noe(n) å interagere med.
Get a life!
I stedet gir jeg meg bare over og innrømmer at Furby er alldeles uimotståelig nusselig. Den grynter og kosesnorker så det er en fryd (og jeg har faktisk både mann og barn å kose med i det virkelige liv også). Dessuten er den bare fantastisk nutte-dutte-snutte-søt.
Jeg leste en gang at vi mennesker er biologisk programmert til å reagere positivt på en del ting - for eksempel stort hode i forhold til kropp, og store, bedende øyne. Det skal visstnok gjøre oss beskyttende innstilt til babyer, og dermed sikre rasens overlevelse. Jeg håper virkelig det er noe sånt! - Hvis ikke finnes det ingen annen forklaring enn at jeg er mye mer sentimentalt anlagt enn jeg trodde ...
Men til saken: Nettstedet. For uten det (og uten sin innebygde teknologi) ville Furby vært en ganske alminnelig kosebamse. Det som gjør Furby til mindre av et leketøy og mer av et fenomen er nettopp "kulturen" rundt. Og det er her nettstedet kommer inn.
Følg pekeren nedenfor eller i margen til høyre (for dette må oppleves!). Da kommer du til et shockwave-nettsted med nok sukkertøyfarger og LaLa-land til å gi selv Teletubbiene akutte anfall av misunnelse. Her kan du finne ut hvordan du lærer opp Furby-en din, hva den liker, og hvordan du skal stelle og pleie den.
Hvis du ikke selv eier en Furby, kan du i stedet få snakke med Furby online. (Heldigvis finnes det en nyttig translasjonsmotor, slik at når Furby forteller deg "kah toh-loo u-nye u-nye noo-loo", så vet du at det faktisk betyr "Me like you. You happy.") Dessuten kan du lese om Furbys historie ... hvordan rasen havnet på planeten jorden og den slags.
I tillegg kan du se på masser av forskjellige Furbyer, sende Furby-postkort, beskue Furbys vårkolleksjon og mye mer. Vil du se video, så kikk på Furby Retirement Party, web-cast fra gigant-lekebutikken FAO Schwartz i New York. Men selv uten video er det nok animasjoner, musikk og bevegelige elementer på Furby-sidene til å gi nærmest overdose på både
knallfarger og multimedia.
Skal man være kynisk, kan man påpeke at her er det noen som tjener ustyrtelig mye penger på det post-moderne menneskets utilfredsstilte lengsel etter gammeldags kos, varme og noe å ha omsorg for. Man kan til og med være så slem å påpeke at for en generasjon flasket opp på ironisk distanse, er det kanskje tryggere å kose virtuelt enn i virkeligheten ...
Eller man kan slå ut med armene og si at det kanskje er så enkelt som at Furby faktisk ER knus-bedårende. Nettstedet sjarmerer i hvert fall meg fullstendig i senk. Så hvorfor ikke ta det med det gode.
"Kah toh-loo loo-loo!" - Det er tross alt snart sommer.
