Apple Watch i stedet for telefon

«Galskap!»: Vi byttet ut mobilen med Apple Watch 4G i en uke

Det ga mersmak.

Øyeblikket jeg fant ut at Apple Watch ikke har billettapp, og at jeg må snike på T-banen. Eller kjøpe fysisk billett.
Øyeblikket jeg fant ut at Apple Watch ikke har billettapp, og at jeg må snike på T-banen. Eller kjøpe fysisk billett. (Foto: Erlend Tangeraas Lygre)

Det ga mersmak.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Lei av slitne øyne? Kjærester som klager på at du aldri er til stede lenger? 

Føler du deg som en moderne zombie på jakt etter neste digitale dopaminrush?

Da kan det være på tide å legge bort mobilen.

De fleste av oss bruker alt for store deler av dagen på å surfe, spille og sjekke jobb-ting man egentlig kan la ligge til neste dag. 

Du har kanskje lekt med tanken om å ta en mobilfri uke, men funnet ut at det er praktisk ugjennomførbart.

Kanskje har du hatt en idé om å skaffe deg en gammeldags, kjedelig Nokia-telefon, men vært redd for å bli stemplet som hipster av kolleger, venner og familie.

«Det eneste viktige er at folk får tak i meg hvis det er skikkelig krise. Og så vil jeg kunne spille av musikk», sier du kanskje, og vifter med armene.

Fortvil ikke: Apple har produktet for deg. 

Hvorfor Apple Watch?

Apple Watch har eksistert i Norge i flere år nå.

For de uinnvidde er dette en klokke som lar deg spille av musikk, registrere treningsøkter, sjekke mail, måle puls, svare på anrop og lese meldinger. Og mye mer.

Men den har ikke blitt sett på som noen seriøs erstatter for mobiltelefonen.

Faktisk har det ikke vært noen telefon i det hele tatt: Det meste av hva Apple Watch har klart å gjøre, har den måtte gjøre gjennom telefonen din. 

Alt dette endret seg etter at Telenor og Telia åpnet for elektroniske sim-kort (eSIM) på Apple Watch og et utvalg Android-klokker, noe disse krever for å koble seg på mobilnettet.

Skjermbilde fra Apple Watch-appen på iPhone som viser oppsett av eSIM på klokken.
ESIM settes opp via Apple Watch-appen på iPhone. Der kan du også se hvor mye mobildata klokken har brukt.

Med en 4G-tilkobling kan man legge mobiltelefonen hjemme, men fortsatt ringe og sende meldinger som normalt. 

Dette åpner for nye muligheter, og er gode nyheter for oss som ikke liker å drasse på en stor klumpete mobiltelefon. Så blir spørsmålet: Hvor mye får man egentlig gjort med bare klokken?

  • Hvor god er Apple Watch 4 med 4G? Hva kan den gjøre? Hvor lenge holder batteriet? Les testen vår, da vel!

Først og fremst: Man klarer seg uansett ikke helt uten mobiltelefon. Man trenger dette for å sette opp klokka første gangen, installere apper og finne sitt perfekte «Watch Face», altså hjem-skjermen der tiden vises. Man må også overføre musikk og podcaster til klokka via telefonen.

Med litt planlegging kan man riktignok unngå mye av dette. Utover original-appene, var Facebook sin Messenger-app den eneste appen jeg installerte. Dessuten har ikke musikksmaken min endret seg siden Hove-festivalen i 2007, så her var det bare å dumpe over all den gamle musikken – jeg har ingen akutt behov for å høre på nye sanger.

Dag 1

Dagen starter bra. Klokken fungerer ypperlig som nattbordsklokke når den står til lading, og alarmen vekker meg som den skal.

Jeg plukker med meg et par Airpods, og rusler av gårde.

Jeg har ikke særlig lyst til å snakke inn i håndleddet mens stemmen til personen på den andre siden hjaller ut i det åpne kontorlandskapet

Turen til jobb med musikk på øret går helt fint. For noen måneder siden sluttet jeg å snuse (snikskryt, journ. anm), og det å i tillegg kunne kvitte seg med mobilen fra lommene er deilig. Hva skal jeg bruke all denne ekstra lommeplassen til? Jeg kjøper meg en pakke tyggis og smiler fornøyd.

Noen minutter senere, på kontoret, dukker det første problemet opp:

Håndleddet rister. Et telefonnummer dukker opp på skjermen. Øreproppene ligger i lommen.

Det høres kanskje banalt ut, men som mennesker flest sitter jeg som regel rundt andre mennesker. Jeg har ikke særlig lyst til å snakke inn i håndleddet mens stemmen til personen på den andre siden hjaller ut i det åpne kontorlandskapet.

I stedet befinner jeg meg i en intens kamp mot klokken (bokstavelig talt), idet jeg forsøker å vippe ut Airpodene og sette de i ørene før oppringeren rekker å legge på. 

Situasjonen gjentar seg flere ganger utover dagen. De fleste gangene får jeg i proppene i tide, men hver oppringing sørger for at pulsen øker med cirka 30 slag. Dette vet jeg fordi klokken måler antall slag.

Dag 2

Rekker jeg å hive inn øreproppene før sjefen legger på? I starten: Nei. Etter noen dager: Stort sett. Foto: Erlend Tangeraas Lygre

Jeg begynner å bli god på å ha headsettet klart. Telefonsamtalene i dag går relativt smertefritt.

Å skrive på Apple Watch er knotete, men dikteringen fungerer greit.

Enkelte ganger må jeg riktignok si det jeg skal si to-tre ganger, særlig hvis det er flere setninger.

Dette kan ha noe med dialekten min å gjøre, men egentlig er jeg bare overrasket og litt skremt over at klokka forstår Sauda-dialekt i det hele tatt.

I praksis ender jeg ofte opp med å ringe folk opp senere, eller spare lengre samtaler til jeg er et sted med PC. Det meste kan tross alt vente, og jeg synes ikke dette er problematisk. Faktisk er det litt deilig.

Det aller deiligste er likevel hvor lite tid jeg bruker foran skjermen i forhold til før. Hvis du er bekymret for at du kommer til å gå fra å stirre på mobilen hele tiden, til å fikle med klokken hele tiden, kan jeg betrygge deg om at det neppe kommer til å skje. Klokken er ekstremt lite spennende sånn rent underholdningsmessig.

Dag 3

I dag var jeg ute på et intervju. Det bød på nye utfordringer.

Nå må jeg gå fra den lynraske bedrifts-4Gen til det litt skranglete gjestenettet på Espresso House

For å komme meg dit måtte jeg ta t-banen til Nydalen. I det jeg skulle gå på slo det meg: "Dette her kan jeg ikke betale for".  Det finnes ingen billett-app på klokken. Heldigvis var det ikke billettkontroll. Ikke på tilbakeveien heller. Fysisk billett er uaktuelt. Da betaler jeg heller boten.

Jeg kontakter Entur, som jobber med en billettløsning for det meste av kollektivtransport i Norge. De kan betrygge meg med at de har planlagt en klokkeapp, men at dette har lav prioritering og ligger et stykke fram i tid.

En annen ting som gnager litt er mangelen på funksjon for å dele mobilnettet med en PC. Jeg setter meg vanligvis på en kafe i nærheten av intervjustedet for å skrive ned mest mulig før det går i glemmeboka. Nå må jeg gå fra den lynraske bedrifts-4Gen til det litt skranglete gjestenettet på Espresso House.

Avbrudd

Det er juleferie, og jeg skal hjem til Vestlandet. Like etterpå skal jeg en langhelg til Berlin. Å klare seg uten mobil har gått overraskende bra i dagliglivet, men på reise fungerer det rett og slett ikke godt nok. Det har flere årsaker:

Apple Watch Series 4 på arm.
Kartfunksjonen på Apple Watch fungerer, men gir ikke helt den samme opplevelsen som på mobilen. Her illustrert med sjefens hårete hånd. Foto: Kurt Lekanger
  • Jeg reiser kollektivt, og de færreste selskapene har billettapper til klokka.
  • Kartet på klokka fungerer til nøds, men er ingen fryd å bruke. Særlig ikke i store, nye byer. Å skulle diktere inn gatenavn- og nummer på tysk frister ikke i det hele tatt.
  • På nye steder er rett og slett informasjons- og Google-behovet mitt for stort til at jeg klarer meg uten telefonen. Å velge spisesteder, planlegge møter og lignende med mange ulike mennesker i et reisefølge er vanskelig bare med klokka. 

«Da jeg var liten var det ingen som hadde mobiltelefon, og skulle vi finne noe som helst klarte vi oss fint med kart», sier kanskje du (hei pappa, hei mamma). Dét har ikke livet forberedt meg på i det hele tatt.

Dag 4-7 

Ferien er over, og mobilen pakkes igjen ned i en boks i leiligheten. Jeg har enda ikke hatt behov for å ha den koblet til mobilen etter oppsettet den første dagen. Det er betryggende.

Å bytte fra mobil til klokke krever at man utsetter en del ting

Å ta telefonen når folk ringer går nå ganske kjapt og knirkefritt. De gangene jeg er ute uten headset, ringer jeg  bare personen opp igjen senere. SMSer og Messenger-meldinger besvares som regel med "OK", "Ja", "Nei" eller "Jeg tar kontakt med deg litt senere". Jeg synes dette er en fin måte å forholde seg til kommunikasjon på generelt. I stedet for å alltid være tilgjengelig, setter jeg av litt tid hver dag til å svare på ting.

Å bytte fra mobil til klokke krever at man utsetter en del ting. På dag fem satte jeg i lunsjen på jobb og skulle bestille en jakke på nett. Det gikk fint helt frem til jeg skulle betale. Uheldigvis finnes ikke BankID på klokka. BankID har heller ikke svart på min forespørsel om dette kommer i framtiden.

Konklusjon

Ja, det er kjipt å ikke kunne delta i den Messenger-gruppechatten, eller ikke kunne sjekke adressen til det arrangementet på Facebook.

Det suger å kjøpe fysisk billett til bussen, eller å ikke ha Vipps eller BankID på mobil. Selv om dette er ting som sannsynligvis blir mulig etter hvert.

Eller det desidert verste av alt: Å ikke rekke å bytte kaptein fra Hazard til Kane på Fantasy Premier League-laget sitt i tide, slik at irriterende kolleger går forbi deg på tabellen.

Klokken kan ikke erstatte alle bruksområdene til en moderne smarttelefon. 

Likevel er det verdt det. 

Å bytte fra en mobil til en Apple Watch, gjør at jeg fortsatt kan ringe folk, høre på musikk og podcast, sjekke beskjeder og være trygg på at folk får tak i meg dersom det er noe viktig. 

Etter en uke med bare klokke, savner jeg ikke mobilen

Samtidig har det tvunget meg til å senke skuldrene, slappe mer av og delta mer i verden rundt meg. Det er helt greit å ikke ha noe å gjøre mens man venter på bussen. Du kommer ikke til å dø av kjedsomhet med mindre du sjekker Snapchat på do. 

I dagene uten mobil har jeg kjedet meg mer på fritiden. Det er bra.

Og i fare for å høres ut som en Vitaepro-reklame: Under eksperimentet har jeg lest mer, trent mer og vært mer sosial enn på lenge.  Jeg er overbevist om at å bytte fra klokke til mobil har senket stressnivået mitt, og gitt meg overskudd til å gjøre andre ting.

Etter en uke med bare klokke, savner jeg ikke mobilen. Faktisk har jeg gruet meg litt til eksperimentet er over, og klokken må leveres tilbake. Jeg har derfor fått sjefens velsignelse til å fortsette eksperimentet i to uker til, før jeg sannsynligvis kjøper en ny klokke selv.

Ja, konklusjonen er subjektiv, og ja, den er uvitenskapelig. Faktisk kan det være at du klarer å slappe av helt fint mens de sjekker inboxen og bytter febrilsk mellom Reddit og fem-seks ulike nyhetsmedier. 

Men kanskje ikke.

Oppdatering: En uke etter eksperimentet har jeg funnet et slags kompromiss mellom klokke og mobil. Målet er å bruke mobilen minst mulig på fritiden, men fortsatt ha den parat hvis jeg for eksempel må finne frem til et nytt sted i byen:

Løsningen er å ha med mobilen på jobb. Her sitter jeg foran en skjerm hele dagen uansett, så jeg tror ikke det har så mye å si.

Hjemmet holdes derimot hellig. Med en gang jeg kommer hjem fra jobb havner mobilen i en boks med flymodus på. Og så tar jeg tar den opp når jeg vet jeg skal ha en laaange telefonsamtaler (hei mamma), så slipper jeg at klokka går tom for batteri.

Oppdatering nummer 2: På oppfordring av leserne har jeg testet å rett og slett bare legge mobilen fra meg i en boks når jeg kommer hjem, med lyden på slik at jeg hører om folk ringer. 

Jeg bor i en knøttliten leilighet, så jeg kan faktisk høre om det ringer uansett hvor jeg befinner meg. 

Og sant nok: Ved å gjøre dette oppnår jeg nesten det samme som ved å kun gå rundt med klokka. Det blir i alle fall langt mindre mobiltid.

Dersom du ikke har lyst på – eller råd til – en 4G-klokke er altså dette et fullgodt alternativ for å få ned skjermbruken.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen