Gamification gir studentene bedre karakter

Rundt 160 handelshøyskolestudenter tar hvert år emnet Markedskommunikasjon på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen. På det verste strøk 26 prosent i emnet. Etter at førsteamanuensis Lise Feirud tok i bruk et nytt undervisningsopplegg, gikk snittkarakteren opp fra C til B, og bare 6 prosent stryker. 

Gamification motiverer

Hemmeligheten bak Feiruds undervisningsmetode er å bruke spilldesign for å motivere studentene til å jobbe med fagstoffet. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

– Det blir litt som å spille et spill, altså gamification. Det funker sykt bra for en som meg, som utløser lykkehormon av å krysse av ting på to do-lista. Det var veldig motiverende å vite at jeg lå bra an studiemessig så lenge jeg var à jour med modulene. 

Det forteller Amanda Nora Nesset, som fullførte en bachelor i økonomi og ledelse i fjor. Studievenninnen Eydgun Anette Jacobsen fikk ikke samme lykkefølelse, men hun fikk lavere skuldre: 

 – Jeg fikk en større opplevelse av kontroll av å bli «tvunget» gjennom modulene, og det ga meg en bedre struktur i innlæringen enn jeg ellers pleier å ha.

Begge vil sterkt anbefale studenter å følge undervisningsopplegget:

– Det er et veldig bra hjelpemiddel. Man blir veldig godt forberedt til eksamen, og nå etterpå føles det som om kunnskapen sitter bedre også – antakelig fordi det var en jevn læringsprosess.  Det var litt motstand i starten hos noen studenter som mente at dette var for detaljstyrt. Til dem vil vi si: Ha tillit til prosessen, det ligger mye pedagogikk bak, og det gir bedre læring, (og bedre karakterer).

Metoden

De fleste universiteter bruker digitale læringsrom hvor de legger ut pensum, læringsmål og kanskje kopi av forelesningspresentasjonene og andre faglig tips. Feirud har tatt dette til et litt høyere nivå.

Hun lager moduler for hvert hovedtema i emnet Markedskommunikasjon. I hver modul legger hun ut sine presentasjoner til forelesning, noen videoer hvor fagstoffet forklares ytterligere, et spørsmål studentene skal svare på individuelt, flere spørsmål som studentene kan løse i kollokviegrupper og til slutt en kort quiz.  For at studentene skal få tilgang til neste modul, må de fullføre forrige modul – på samme måte som du må fullføre ett nivå før du kommer videre til neste nivå i dataspill. 

På samme måte som i spill får de poeng på quizen, og de kan følge sin egen framgang i de ulike modulene. 

– I starten er studentene litt irritert over at de må åpne alle elementene i modulen og svare på quizen for å få tilgang til forelesningspresentasjon og videoer i neste modul. Men de fleste skjønner fort hvor mye utbytte de har av å følge opplegget, sier Feirud. 

Les også

Én dag kan denne robotens etterfølgere ta oppvasken din

Individuell veiledning

I hver modul er det et spørsmål knyttet til kjernen i fagstoffet. Dette skal studentene svare på individuelt. 

Alle som svarer, får en individuell vurdering av svaret tilbake. De får tilbakemelding på hva som er bra og hva som kunne vært bedre for å løfte svaret en karakter opp.  

– På denne måten får jeg fulgt opp studentene faglig. Det tar litt tid for meg å svare alle på en måte studentene har utbytte av, men det er det verdt. Studentene setter stor pris på det og lærer mye av det. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

London åpner dørene for norske tech-bedrifter som vil vokse raskt

Feirud har valgt å bruke tiden hun har til studentveiledning på denne måten. Hennes erfaring er at mange studenter ikke møter til fysisk veiledning, og da er dette et godt alternativ.

Feirud kan også følge med på framgangen til studentene gjennom denne metoden. Hvis hun oppdager at svært få av studentene har fullført noen av modulene, kan hun sende ut en e-post og fortelle hva det er viktig å hente opp. På den måten kan hun motivere studentene til å jobbe i faget når hun ser det går litt trått. 

Hadde ikke fått så god karakter uten modulene

– Det var veldig annerledes og føltes litt tyngende i starten, sier Mai-Linh Vuong, en annen av Lise Feiruds studenter.

 – Jeg var ikke var vant til å måtte «låse opp» neste modul, men jeg skjønte fort hvor mye dypere læring det ga og at det tvang meg til faktisk å måtte sette meg inn i stoffet.

Uken før eksamen hadde Vuong av private årsaker lite tid å forberede seg til eksamen:

– Likevel endte jeg opp med en veldig god karakter. Det hadde jeg aldri greit uten modulene. 

Artikkelen ble først publisert hos USN.

Les også

Bruker VR i eksponeringsterapi