Nei, nei, nei! Jeg er ikke ute etter å ta rotta på deg, Bill Gates. Hvis du synes jeg henger meg unødig opp i alle småfeil og merkverdigheter som Microsoft begår, skal du vite at jeg bare følger et av mitt livs prinsipper. Det går ut på å alltid sparke oppover. Og siden Microsoft er giganten i databransjen, er det den veien det forekommer meg naturlig å sparke.
Denne gangen gjelder sparkinga fotballsparking. Jeg er blitt fryktelig mobba av de unge nerder i vår Internett-sjappe fordi jeg ikke spiller dataspill. Når de peprer hverandre og blåser gørra ut av hverandre i det marerittaktige Duke Nukem, sitter jeg og drømmer over en kopp te i min krok, og lurer på om jeg skal anskaffe Sov-i-ro og putte i øra for å slippe de forferdelige morderlydene. Et sympatisk menneske kom til mobbeofferet og sa: "Her er Microsofts ny fotballspill, kalt Football. Det kunne kanskje være noe for deg?"
Jeg takket og titta på esken som inneholdt CD-ROM-en med fotballspillet. Utenpå sto det Action So Real It Hurts, men jeg lot meg ikke skremme og plugga inn spillet.
Gøy! Her kunne jeg sette sammen mine egne lag og alt mulig. Mitt valg falt på Albania, både fordi Albania kom først i den alfabetiske rekkefølgen, og fordi jeg tenkte at Albania var en grei motstander for Norge, alternativt Brasil, i min første match.
Etter å ha rulla Microsofts liste over albanske spillere over skjermen, satt jeg lettere sjokkskadd tilbake.
Jeg håper du ikke har noe spesielt imot albanere, Bill. Den spillerlista du presenterer kan dessverre tyde på det. For den er en grusom krenkelse av det albanske folk. Og jeg håper således at du ikke har noen albanere i staben din der borte i Amerika, for de kan finne på å komme etter deg i et smug en mørk natt.
Den krenkelsen du begår er at du har gitt de albanske spillerne italienske navn. Jeg må da minne deg om at Albania rev seg løs fra tyrkernes skrantende imperium i 1912 og proklamerte sin egen republikk. Denne selvstendigheten ble forrådt av president Zog, som med italiensk støtte i 1928 lot seg utrope til konge. Albania ble dermed en slags italiensk halvkoloni. I 1939 ble landet uten forvarsel okkupert av tropper fra Mussolinis fascistiske Italia. Albanerne har sterk nasjonalfølelse og satte ikke særlig pris på de italienske overgrepene.
Albansk er et eget språk som kanskje har røtter i det gamle illyriske språk. Det er omtrent så forskjellig fra italiensk som norsk er forskjellig fra italiensk. Albanere flest har altså ikke italienske navn, men særegne albanske navn. Spillerlista di, Bill, inneholder blant andre Angelo de Rosa, Antonio Dorsa, Francesco Fontini, Antonio di Maggio og Giuseppe Renda. Like italienske som spaghetti og Ferrari hele bunten!
Det norske laget har spill-skaperne dine hatt en heldigere hånd med. Der har lagets medlemmer fått autentiske og trauste norske navn som Amundsen, Bjerkem, Dybvik og Hovden. Men kanskje det finnes en spøkefugl i Microsoft-staben. For en kar i det norske landslaget har fått det pussige - men likevel i fotballsammenheng svært treffende - navnet Jan Storball.
Kameruns landslag står mitt hjerte nær. Og på dette ærerike laget har spillerne fått navn som høres plausibelt kamerunske ut; Nkono og sånn. Men også på Kamerun finnes et mystisk navn, som attpåtil er heilnorsk. For i den kamerunske lagoppstilling forekommer en spiller ved navn Rognmo. Kan dette være en etterkommer av en norsk sjømann som har besøkt havnebyen Douala, eller en frukt av et lite sidesprang begått av en av misjonærene ved den norske misjonstasjonen i Ngaoundere? Hvis spill-konstruktørne har tenkt i slike baner, må jeg tross alt gi dem kreditt for å ha vært kreative.
Danmark stiller med en som heter Anders Sturm og Tyskland med Detlef Speck. Nå er det sånn at speck på tysk betyr "flesk". Da er kanskje Speck tiltenkt en rolle som fin og feit gammeldags tanksenter?
For Bulgaria spiller en som heter noe så fransk Godot, og som klart leder tankene til Samuel Becketts skuespill "Mens vi venter på Godot".
Sverige er jo et avsidesliggende lite land som mange amerikanere tror er hovedstaden i Norge. Man skal derfor ikke forvente av de språk- og navnekyndige i Microsofts stab at de har noe videre peil på svensk navneskikk. Så har de vel gjort så godt de kan, da, og funnet ut at Gastavas klinger fint som typisk svensk fornavn, og Adolphas like fint som svensk etternavn. Et komplett navn som Gillis Salchow lyder jo definitivt smålandsk, hva?
Eller kanskje de ikke var helt fornøyd med disse navnene. For det ser ut som om de har begynt å leite etter mer reelle navn i gamle aviser og sportsblader, og funnet både idrettsnavn og politikernavn som er dønn svenske. Slik figurerer da Stenmark og Svan som svenske fotballspillere, og det samme gjør Bildt.
"Her har vi en typisk svenske," har nok Microsofts superhjerner tenkt mens de har sittet foran tv-en og kikka på slalåmrenn. I de svenske nasjonalfargene har selveste Pernilla Wiberg kommet susende nedover løypa.
I sin uutgrunnelige visdom har superhjernene da utført følgende smarte triks. De har kutta ut en bitteliten a og latt en type ved navn Pernill Wiberg få tre inn på det svenske herrelandslaget i fotball. Sterkt, sier jeg. Dritsterkt!
Hvordan det gikk med selve spillinga mi, spør du kanskje, Bill? Ikke så bra, dessverre. Jeg hadde tenkt å la vårt norske landslag, Drillos kallet, møte svenskene på Råsunda og mose og tryne dem skikkelig på hjemmebane. Men å la Drillos spille mot et blågult landslag bestående av Pernill Wiberg, Bildt, Svan, Stenmark, Gillis Salchow, Gatavas og Adolphas lå på en måte under Drillos verdighet.
